Det er julaften og Edouard er på vei hjem fra besøk hos venner da han blir antastet av en ung mann. Edouard er sliten og vil helst hjem, men blir likevel fascinert, så han inviterer mannen opp i leiligheten sin. Dette tilsynelatende spennende møtet ender med voldtekt og mordforsøk, en natt som skal endre hele Edouards liv. «Voldens historie» er en selvbiografisk roman om vold. Hvor kommer den fra, og hvordan genererer samfunnets vold mot enkeltmennesker igjen vold mot andre mennesker? Omtalen er utarbeidet av BS.

Voldens historie

I denne selvbiografiske romanen skildrer Annie Ernaux de rystende detaljene rundt sin egen abort i 1963. På den tiden var abort forbudt i Frankrike, men å bære fram barnet var likevel ikke aktuelt. Etter å ha forsøkt først på egen hånd, fant hun til slutt en klok kone i en annen by. Det holdt på å gå virkelig galt, og Ernaux endte på sykehus med livstruende blødninger. Førti år senere dykker Annie Ernaux ned i minner og dagbøker og graver frem glemte detaljer. Hun skriver åpent om kvinners seksuelle frigjøring, om lidenskapens kraft, og om hvordan den ufrivillige graviditeten sementerer hennes plass nederst på samfunnets rangstige, som kvinne fra arbeiderklassen. Samtidig reflekterer den 63 år gamle Ernaux rundt forholdet mellom kropp og skrift, og viser hvordan én enkelt hendelse kan prege et helt liv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hendelsen

Historiene og temaene i denne boka springer ut fra forfatter Virginie Despentes’ egne erfaringer med voldtekt og prostitusjon. Hun skriver nådeløst om giftig maskulinitet og feminisme, hvite kvinner og oppfatninger om kvinnefrigjøring. Despentes diskuterer den seksuelle revolusjonen, det å være mor som et ideologisk konsept, voldtektskultur og porno, og hun dissekerer filmen “King Kong” som en metafor for undertrykkelsen av kvinnelig seksualitet. Omtalen er utarbeidet av BS.

King Kong-teori

En kvinne som nå er voksen forsøker å fortelle historien om den gangen hun var seksten år og gikk seg vill i de ukjente gatene i Paris. På en lapp fant hun adressen til en tretti år eldre fotograf. Historien utspiller seg i Oslo, New York og Paris, og gjennom lag på lag av minner og glemsel utforsker Linn Ullmann hukommelsens dikteriske kraft i forsøkt på å fortelle om det aller hemmeligste. Det er en rå fortelling om makt og avmakt, lyst og skam. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jente, 1983

Hva ville du gjort hvis du var et sted du ikke hadde lov til å være da landet stengte ned i mars i 2020? En dramatisk dag i mars danner rammen for denne fortellingen, om en kvinne som blir tvunget til å ta et nærmest umulig valg. Hun må bestemme seg for om hun skal dra hjem til den kjedelige, men trygge ektemannen Jørgen eller bli værende hos den livsglade kunstneren og elskeren Andreas. Konsekvensene vil bli dramatiske uansett hva hun bestemmer seg for, ikke bare for henne selv, men også for de som står henne nær.

Sommeren før dagen i mars

Ansiktene ble skiftet ut, men fattigdommen forble på Tøyen i Oslo. Hit kom mennesker fra hele verden, og hit kom også Mona og Jostein fra Vennesla og Kristiansand. De har bodd her i snart ti år og driver en nabolagskafé. Rundt kaféen oppsto et nettverk av mennesker fra ulike kulturer og i alle aldre. Alle hjalp hverandre og tok vare på nærmiljøet. Men noe har endret seg og Mona spør seg selv om prisen de og sønnen deres betaler er for høy. Hun tar seg i å lengte bort fra alt. Jostein har også mistet gnisten, og en dag vender han ikke tilbake fra en reise til København. Vi følger Mona i noen intense døgn preget av oppgjør og selvransakelse i lys av Josteins fravær. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tøyeneffekten

Seks år gammel kommer Mustafa til Norge. Han begynner på skole, henger med venner og lager musikk. Han snakker norsk når han er våken, og drømmer på norsk når han sover. Når han er ti år gammel, får han beskjed om å forlate landet. Fra den dagen og frem til i dag har han kjempet for å få lov til å bli. Mustafa er en dirrende fortelling om hva som skjer når en familie blir splittet, og en ung gutt må lære seg å manøvrere mellom offentlige instanser og juridiske paragrafer. Det er en historie som viser hvordan norsk asylpolitikk fungerer. Og om en tenåring som bruker ti år på å slåss mot et system som mener at han ikke er norsk nok. Dette er Mustafa Hasans historie - slik han selv forteller den.

Ikke norsk nok

Mustafa

En åpen hemmelighet

Vold er ikke bare fysisk, vold kan også være psykisk. Dette fikk Sanna Sarromaa erfare - da hennes kjæreste viste seg å være en manipulator. Sarromaa skriver med utgangspunkt i egne opplevelser om hva som skjedde da kjærligheten ble et traume. Hennes selvbilde og selvtillit ble gradvis brutt ned og partneren fikk henne til å tro at hun ikke kunne leve uten ham. Han mishandlet henne emosjonelt og verbalt og snakket nedsettende om seksualiteten hennes. Sarromaa forklarer i boken begreper som gaslighting, voldsspiral og traumebånd og formidler kunnskap fra folk som jobber innen feltet. Vold er et stort samfunnsproblem, og vi trenger mer kunnskap om temaet. For den vanligste reaksjonen når noen forteller at de har vært utsatt for partnervold er: Hvorfor gikk du ikke? Slik tenkte Sanna Sarromaa også, helt til hun selv ble den som ikke greide å bryte ut av et destruktivt forhold.

Om kjærlighet og psykisk vold

Hvorfor gikk jeg ikke?

En norsk forfatter som er bosatt i Paris bestemmer seg endelig for å skrive om han som voldtok henne. Det er det ingen som vil at hun skal gjøre - verken familien, kjæresten eller henne selv. Hun venter på at saken skal komme for retten samtidig som hun og kjæresten leter etter et nytt sted å bo, i en by som er enda mer fremmed. Hun leser alt hun finner om forbrytelser, åsteder og kriminelle handlinger, og hun skriver om han som har blitt hovedpersonen i livet hennes etter det han gjorde mot henne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Forbryter og straff

Lignende bøker: