En billedbok for voksne om Mette Hellenes og hundene hun har hatt, en border terrier og senere en blandingshund, bl. a. bolognese. En vakker bok som skildrer hunden og mennesket, og hundens vesen i tegninger og akvareller med Hellenes' karakteristiske touch og humor. Mette Hellenes har utgitt flere Kebbelife-tegneseriebøker samt en ordløs bildebok for voksne, «Kyklopsommer».

Le printemps, l'été, l'automne, l'hiver

«En måtte nok ha vært der» starter med at Tue blir kastet ut av leiligheten på Fredriksberg i København. Eierens siste ord til ham er «Du har vært en pest og en plage siden du flyttet inn. Bråk om natten. Oppskrapte gulv. Ødelagte kjøkkenhåndklær. Du spiser til og med maten min!» Han har ikke noe sted å dra, og å reise hjem til Skive og den voldelige faren er ikke noe alternativ. I stedet pakker Tue de få sakene han kan dra rundt på og sniker seg til å sove på jobben. Om dagen selger han avisabonnementer på gata, med vekslende hell. Victoria selger også abonnementer, hun har en vellykket arkitektmor og skal snart søke på kunstskole. For å være grei tilbyr hun Tue å overnatte på sofaen et par dager. Det gjør han gjerne, og han er en gjest det ikke er så lett å bli kvitt. Han nyter møtet med et helt annet hjem enn det han er vant til.

En måtte nok ha vært der

Langt inne i en vik ligger en liten by som heter Skyggesiden. På grunn av de høye fjellene som omkranser byen, kommer solen bare frem hvert femte år. Her bor enkle menn med få fremtidsutsikter og rakryggede kvinner med vilje av stål. Her finnes flammende kjærlighet, gryende fornærmelser og svart misunnelse. En dag dukker det opp en fremmed i bygda. Han har kun en skoeske under armen og sier at han heter Georg von Ingenting. Uten noe mer om og men blir han akseptert i det lille samfunnet og i den intime krets som jevnlig møtes på den lokale puben. Det viser seg at Georg har et spesielt talent. Han sjarmerer alle han møter og får dem til å åpne seg og fortelle om sine innerste hemmeligheter, alt de har forsøkt å holde skjult eller glemme. Men hvem er Georg von Ingenting, som klarer å få frem det beste i folket fra Skyggesiden? Boken inngår i BS Bestselger.

Den forbløffende fortellingen om Georg von Ingenting

Anna-Sabina Soggiu har vokst opp i ei kommunal blokk på Tøyen i Oslo. Dette er hennes historie, fortalt til en ung gutt som bor i samme blokk i dag. «Vi fattigfolk» er en historie om å være fattig og å skamme seg over det. Om å bli oppfatta som et problem, når det egentlige problemet er hjelpa du ikke har fått. Det er også en historie om å stå sammen, slutte å holde kjeft, og å fortelle om virkeligheten sånn den er, i et håp om å skape forandring.

Vi fattigfolk

Ronja bor på Tøyen med faren og storesøsteren Melissa. Det nærmer seg jul, og faren deres har mistet enda en jobb. Da må Melissa ut og lempe juletrær på juletreutsalget, Ronja må selge julenek og kranser, og faren må dra på puben Stargate. For dem blir julen en tid med våte votter, provisjonslønn og øl, men også en tid med tre vise menn, en stjerne og en skog. Ingvild H. Rishøi debuterte i 2007 med novellesamlingen “La stå”. Hun har blitt tildelt Bokbloggerprisen, Kritikerprisen og Brageprisen for “Vinternoveller” (2014). Omtalen er utarbeidet av BS.

En julefortelling

Stargate

"Mye i denne boken er sant, og alt er fiksjon", sier forfatteren selv om romanen. Handlingen i "Ti minutter og 38 sekunder i vår underlige verden" utspiller seg i Istanbul. Der ligger sexarbeideren Tequila Leila død i en bakgate, men selv om hjertet har sluttet å slå, har ikke hukommelsen hennes sviktet ennå. Livet hennes passerer i revy, og vi blir kjent med historien til en sterk og modig kvinne som nektet å la seg knekke av verden. En kvinne som tross all motgang klarte å ta vare på sin menneskelighet. Boka er også en fortelling om byen Istanbul, som forfatteren kaller en kvinnelig by. Her gir han stemme til de usynlige, utstøtte, misbrukte og skadde. Omtalen er utarbeidet av BS.

10 minutter og 38 sekunder i vår underlige verden

Legends & lattes

Lucy Barton er på bedringens vei fra det som skulle ha vært en enkel operasjon. Hennes mor, som hun ikke har snakket med på mange år, sitter plutselig en dag på sykehusværelset. Morens uventede besøk vekker sterke minner i Lucy: om den fattigslige barndommen i Illinois, flukten til New York og ønsket om å bli forfatter, vaklende ekteskap og kjærligheten til de to døtrene. Elizabeth Strout fikk Pulitzer-prisen for «Olive Kitteridge» i 2009. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg heter Lucy Barton

Dette er en roman om ensomhet, kjærlighet og tyngende barndom. Alice og Mattia er alene, begge forfulgt av traumer fra barndommen. Alice har opplevd en skiulykke som nesten tok livet av henne, mens Mattia bærer på en fryktelig hemmelighet. De to møtes som tenåringer og kjenner igjen en ødelagt sjel hos hverandre. Etter hvert som de vokser opp finner de ut at deres skjebner er ugjenkallelig sammenvevd: de er bare delelig på seg selv og hverandre, slik som primtallet.

Primtallenes ensomhet

James jobber som gatemusiker og har levd som det i 10 år. En dag smyger en katt seg inn i James liv. Et kjæledyr og en ekstra munn å mette er det siste James trenger. Men katten som får navnet Bob viser seg å være nettopp det. En sann og rørende historie fra Londons gater. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

En gatekatt ved navn Bob

Lignende bøker: