Det var ikke noen hjemme som sa de var glad i meg. Hadde jeg spurt, vet jeg at de hadde sagt ja, mamma og pappa, klart de var glade i meg. Men jeg spurte ikke, også for at pappa ikke skulle bli sint. Det var jo en så selvsagt ting. Sånn Gud er glad i menneskene. Du vet jo det. Hvorfor kunne jeg ikke kjenne det? De rørte aldri ved hverandre, kjærtegn, det var ingen ømhet mellom dem. Mamma syntes pappa var sentimental, patetisk og ynkelig og samtidig var hun redd for ham. Fortelleren er en norsk forfatter som bor i Milano. Innimellom reiser hun hjem til Norge. Der besøker hun faren, som er blitt en gammel mann på 87. Den italienske kjæresten er mye yngre enn henne og både øm og sterk. Han blir lett rasende, som faren ble, det gjør henne redd. Som en slags speilhistorie forteller romanen også om Judith, som etter at mannen døde, har blitt boende i det grønne huset i Minneapolis. Der møter hun unggutten Matt.

Bli hos meg

For fem år siden mistet forfatteren kona si. I løpet av et år tenker han over hva deres 46 år med kjærlighet betød. Han spør seg selv om han undervurderte hvor viktig barnetroen var for henne, og om han skulle vært mindre kompromissløs i møte med svigerforeldrene sine. Hans datter og svigermor sier at han må bevege seg videre, men han vet ikke lenger hvem han er uten sorgen. Og en dag sitter det en kvinne på en benk utenfor kjøkkenvinduet hans som er prikk lik hans avdøde kone. Omtalen er utarbeidet av BS.

Langsom marmor

Romanforfatteren Kyung-ha har en foruroligende drøm. Tusenvis av svarte trestubber stikker opp av jorden, som gravstøtter. Kyung-ha lurer på hvorfor gravplassen ble bygd på et slikt sted og om beinrestene under gravene allerede har blitt skylt vekk av bølgene fra havet. Hun våkner opp mens hun løper fortvilet rundt. En dag får Kyung-ha en telefon fra vennen Inseon som fortsatt bor på barndomsøya Jeju. Hun har vært i en ulykke og har blitt fraktet til sykehus i Seoul. Inseon trygler Kyung-ha om å reise hjem til Jeju for å ta vare på fuglen hennes som er helt alene i et avsidesliggende hus i fjellregionen. På øya konfronteres Kyung-ha med vennens smertefulle familiehistorie. Inseons mor har brukt flere tiår på å prøve å finne broren som forsvant under massakren i 1948, hvor 30 000 sivile ble drept og hundretusenvis av hjem brent. I Dette er ikke farvel tar Han Kang opp den tematiske tråden fra tidligere utgivelser med kollektive koreanske krigstraumer, og hun gjør det med en særlig ømhet og stor psykologisk innsikt.

Dette er ikke farvel

Hvor lenge varer en natt? En mann oppsøker barndomshjemmet sitt etter morens bortgang. I et av rommene finner han en stor billedvev. Moren var en ivrig vever, men dette bildet har han aldri sett før. Motivene er fra Draumkvedet, middelalderdiktet om Olav Åsteson som sovnet på juleaften og våknet først etter tretten døgn. Mannen er fortsatt preget av stor sorg etter en tragedie som rammet det samme huset tretti år tidligere. Kan veven om Draumkvedet ha noe med dette å gjøre? Med stor billedlig kraft skriver Vidar Sundstøl om sorg, om å sitte fast, om å drømme, men også om å våkne opp og skille dag fra natt.

Dag fra natt

Hvordan skal jeg gå frem for å fortelle om denne tiden? De små lommene av tid der det ikke var noen andre vitner: Det er dem jeg ønsker å samle opp, som maneter, og løfte opp mot lyset. Se trådene der inne. Johanne leier et rom i et hvitt hus på landet. Nesten uten å merke det glir hun inn i et forhold til Mikael, mannen som bor der. Det utvikler seg til en livslang kjærlighet. Med forholdet følger Mikaels datter, hans ekskone og det spesielle landskapet som omgir dem. Sytten år senere sitter Johanne alene i huset og begynner å skrive fortellingen deres, mens dagene blir kortere og høst beveger seg over i vinter. Sent på dagen er en roman om kvinnekroppens sykluser, om frykten for å miste den man elsker og om kjærligheten til øyeblikket. En fintfølende og kraftfull skildring av de trådene som binder oss til et sted og til hverandre.

Sent på dagen

I «Vi har ikke fire nye år» vender bokens forteller ryggen til Norge og en familie forankret i en kvelende tro, i det Donald Trump innsverges for en ny periode. Sammen med kjæresten sin legger hun ut på en ferd gjennom De forente stater fra Georgia til California, i en rød Chevrolet 1970 Chevelle. Målet er å besegle kjærligheten i Las Vegas. Historien tar uante vendinger i det en gigantisk eksplosjon lyser opp ørkenen rundt syndens by. «Vi har ikke fire nye år» er en livsbejaende reise gjennom et samfunn på randen av apokalypsen, med kjærligheten som vern mot undergangen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi har ikke fire nye år

I den patriarkalske republikken Gilead har kvinner mistet alle rettigheter, og tjenerinnens eneste oppgave er å produsere barn - hvis ikke må hun dø. En skarp satire om kvinneundertrykkelse, religiøs fanatisme og begjær. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tjenerinnens beretning

Agnete har kontroll over livet sitt. Dagene hennes er faste og rutinemessige, hun er sunn og frisk og hun trives i jobben sin. Hun er gift og har en datter som snart er voksen. Så reiser mannen hennes på jobb i utlandet, og han skal ikke komme hjem før jula. Agnes begynner å miste håret. Hun og datteren er alene i leiligheten, og endelig får Agnes ro til å begynne å sette ord på det kroppen hennes har prøvd å kommunisere. Hun ser tilbake på årene som ung student i London, og reflekterer over hvordan hun har endt opp i en mørk tilværelse uten å forstå det selv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tre fiksjoner

Diamantkvelder

"Og det er sannsynligvis et av mine aller tidligste minner fra sommerhuset - at jeg er barn og at jeg står på glassverandaen sammen med Bobo, at hun og mamma har en av sine ordløse krangler, og at krangelen handler om meg. Men jeg er usikker, det er så lenge siden, jeg må lete det frem. Kanskje jeg aldri sto på glassverandaen og laget nye banneord, kanskje er det innbilning og ønsketenkning." Lillen tilbrakte barndommen i sommerhuset, i hvert fall de delene av barndommen som betød noe. Huset tilhørte Lillens bestemor, Bobo. Hun som lignet en ugle, som var dikter, som ikke hadde orden på noen andre ting enn ordene. Nå er både Bobo og mamma døde. Lillen og søsteren må forsøke å rydde opp i det som har vært. Men alle somre ender i høst. Alt som er bygget av mennesker ender i forfall. "En annen barndom" er en roman om å forsøke å rekonstruere en familiehistorie før det er for sent.

En annen barndom

Astrid treffer den hjemløse Mark i en øst-europeisk by. «Duelyktene» er en beretning om hvordan kjærlighet og vennskap oppstår, og hvordan man formidler sine historier til hverandre, historier som rommer tap og sorg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Duelyktene

Lignende bøker: