Dette er historien om et uvanlig og livslangt vennskap mellom to afghanske kvinner. Historien strekker seg fra den idylliske perioden rundt midten av femtitallet og frem til tiden etter 11 september 2001 i Kabul. Kvinnene er knyttet sammen av tragedie og skjebnen, og de lever gjennom krigen med Sovjetunionen, afghansk borgerkrig og Talibanstyre. Men selv om verden rundt dem bryter sammen og uskylden ødelegges oppdager de at blant ruinene fins det muligheter for håp, mening og verdighet. Drageløperen fins på norsk av samme forfatter.

Tusen strålende soler

I mars 2021 dreper en 61-årig mann sin 62-årige ekskone i Horsens på Jylland i Danmark. Knapt tre måneder tidligere hadde hun forlatt sin mann gjennom 30 år og faren til deres to voksne sønner. De neste ukene flytter hun rundt mellom hemmelige adresser, før hun til slutt flytter inn på et krisesenter. Hele tiden frykter hun for hva hennes eksmann, som har utøvet psykisk vold gjennom mange år, kan finne på. Samme dag som boet skal deles, ringer brorens, Niels Frank, telefon klokken 8.32. Da vet han umiddelbart at det har gått fryktelig galt. Faen ta deg er en fortelling om tiden fram til drapet og om tiden etter. Om sorgen, sinnet og avmakten, begravelsen, etterforskningen og rettssaken. Om hvorfor menn dreper kvinner, og hvorfor det er så forutsigbart at det vil kunne skje.

En fortelling om kvinnedrap

Faen ta deg

I Kurdistan i 1994 har Frmesk sluttet å snakke og spise. Hun tegner forstyrrende tegninger og utfører enda mer forstyrrende handlinger mot dukkene sine. Besteforeldrene hennes er fast bestemt på å gi henne livsgleden tilbake og sender henne på koranundervisning i byens moské, uvitende om overgrepene som venter henne der. Morfaren hennes tar opp kampen mot kvinneundertrykkelsen og grunnlegger en hamam kun for kvinner, i håp om at Frmesk skal føle seg tryggere og gladere. I Danmark i 2017 går Frmesk på universitetet og holder seg for seg selv. Hun passer småsøsknene og lever i frykt for sin voldelige far, men hun trosser ham likevel ved å gå uten tørkle og skrive artikler om kvinnerettigheter. Når faren oppdager at Frmesk skriver dikt for å bearbeide sårene fra fortiden blir han rasende, og hun ser ikke noe annet valg enn å flykte igjen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Skyggedanseren

"Sjur Gabriel" er den første boka i Amalie Skrams romansyklus om Hellemyrsfolket, påbegynt i 1887 og avsluttet i 1898. I "Sjur Gabriel" lærer vi den fattige sjøbygden, Hellemyren, å kjenne - steinknausene, myren, de svarte fjellene, hytten hvor Sjur Gabriel, Oline og barna bor. Vi opplever båtreisene til Bergen, smugene, brennevinssjappene, ordene som faller mellom mann og kone, foreldre og barn. Romanserien "Hellemyrsfolket" står i dag tilbake som et av naturalismens hovedverker i norsk litteratur.

Sjur Gabriel

På begynnelsen av 1900-tallet bosetter den unge jødiske familien Braude seg på Grünerløkka. Et annet sted i Oslo vokser Stian Bech jr. opp. Han er sønn av en antisemittisk høyesterettsadvokat og sliter med å leve opp til farens forventinger. Under krigen skal deres veier møtes. 26. november 1942 føres 532 norske jøder om bord i krigsskipet DS Donau. Bare et fåtall av dem vender tilbake i live. Marte Michelet baserer historien på moderne forskning og møysommelig gjennomgang av norske og tyske arkiver. Omtalen er utarbeidet av BS.

Oftre og gjerningsmenn i det norske Holocaust

Den største forbrytelsen

Martin Eia-Revheims oppvekst handlet om omsorgssvikt og svik. Utad var faren hans en karismatisk prest med hjerte for dem som hadde havnet på skråplanet, men hjemme misbrukte han alkohol, var voldelig og uberegnelig. I denne boken forteller Eia-Revheim sin historie. Det er beretningen om å leve i frykt, om en far som svikter i sin viktigste oppgave og om en sønn som fortsetter å være lojal og skjuler eller bortforklarer blåmerkene. Men det er først og fremst historien om den vedvarende kampen for å komme fri fra farens lange skygge, og finne plassen i sitt eget liv. Martin Eia-Revheims historie blir en viktig påminnelse om at det hver dag er barn i omgivelsene som må holde ut liknende opplevelser, og at det derfor er lov å blande seg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Min historie om vold, skam og reparasjon

Å sette sammen bitene

Jeg tatoverte et nummer på armen hennes. Hun tatoverte navnet sitt i hjertet mitt. Lale Sokolov ankommer Auschwitz Birkenau i 1942. Han har fått jobben som tatovør og han risser tall inn i huden på de nyankomne fangene.I køen for å bli tatovert står en livredd ung kvinne. For dandyen Lale, er det kjærlighet ved første blikk. Han bestemmer seg for at han skal overleve, men han vil sørge for at den unge kvinnen, Gita, også gjør det. Slik begynner en av de modigste og uforglemmelige historiene fra Holocaust – kjærlighetshistorien om tatovøren i Auschwitz. Heather Morris' roman er basert på en sann historie om det gode som finnes i mennesker tross umenneskelige omstendigheter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tatovøren i Auschwitz

En jente og hennes bestemor klamrer seg fast til hverandre når amerikanske bomber drønner utenfor skjulestedet deres. Jentas foreldre og onkler kjemper i krigen som river både landet og familien fra hverandre. Mens Huong og bestemoren, Dieu Lan, bygger opp igjen livene sine i Hà Noi, forteller bestemor livshistorien sin, fra oppveksten som datter av en storbonde på landsbygda og livet under fransk kolonivelde og japansk okkupasjon, frem til Vietnamkrigen som fremdeles raser. Hun lærer barnebarnet om livet, ikke bare om hvordan hun skal overleve, men hvordan hun kan leve med mot, ære og medfølelse intakt. Huong vokser opp i krigens skygge, og den første kjærligheten og hennes egne ambisjoner må dele plass med ansvaret for moren og onkelen, som kommer hjem fra frontlinjen, og håpet om at faren hennes fremdeles er i live. Gjennom jenta og bestemoren tas vi med på en uforglemmelig reise gjennom Vietnams smertefulle 1900-talls historie. Vi fylles av deres trass og besluttsomhet, av deres håp og uventede glede.

Fjellene synger

På et sykehus i Damaskus dør Abdel Latif, gammel og mett av dager. Sønnen Bolbol samler sine to eldre søsken, Fatima og Hussein, for å meddele dem farens siste ønske: Han ville gravlegges i forfedrenes landsby 350 km nord for hovedstaden. Vanligvis er dette en kjøretur på noen få timer som - hvis det ikke hadde vært for de triste omstendighetene - kunne blitt en ganske fornøyelig utflukt, med flere gode steder å spise lunsj langs veien. Men nå - tre år ut i den syriske borgerkrigen - med store deler av landet sønderbombet og resten inndelt i soner, kontrollert av et uoversiktlig antall bevæpnede og uberegnelige grupperinger, som sloss mot hverandre, innebærer dette en kamp for å holde seg i live. Til tross for innbyrdes stridigheter, og et minne om en forfeilet far, ser ikke søsknene noe annen utvei enn å legge ut på reisen. En reise ikke ulik Syrias egen lidelsesferd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Døden er et slit

Kurdistan, 1986. Frmesk blir født, uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at spedbarnet skal omskjæres, men moren er redd for at det skjøre barnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun ektemannens trusler om å begrave datteren levende. Moren ser bare én utvei, å la henne vokse opp hos sine egne foreldre. Frmesks mormor er dødevasker, en som tar hånd om døde jenter og kvinner drept i vanære eller skam. Det er et kjærlig hjem, men etter hvert som tiden går blir det umulig å skjerme barnebarnet mot truslene som nærmer seg fra alle kanter. Hun vokser opp i et svært urolig område preget av vold, krig og folkemord, noe som danner bakteppe for denne romanen om et ekstremt utsatt jenteliv. Dette er pocketutgaven av den den dansk-kurdiske forfatteren Sara Omars debutbok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Dødevaskeren

Lignende bøker: