Andreas er bygdas store musikalske begavelse. Både på bedehuset og i kirken har man lagt merke til barnet som skaper slik vidunderlig musikk, og som for et øyeblikk opphever den store splittelsen som krigen har skapt. For på butikken til Gerhard Andersen finnes protokollen hvor bygdas NS-medlemmer står oppført. Hele sekstiåtte i alt. I et samfunn på bare noen hundre sjeler blir det lagt merke til. Blant medlemmene er også Andreas' far, Sigvald, som er lærer, klokker og forsanger i salmesangen. Andreas ser ingen forskjell på faren etter at han ble skrevet inn i partiet. Likevel er alt annerledes. Nabo står mot nabo, mennesker som har gått på skole sammen og stått skulder ved skulder foran presten, ser på hverandre med nye øyne. Splittelsen vokser. Så, en lille julaften, blir åtte av bygdas menn arrestert. Sang for sekstiåtte forrædere er en roman om forbrytelse og straff, om skyld og soning, om skam og tilgivelse. Det er også en roman om musikk og dens evne til å sammenføye det som egentlig ikke lar seg føre sammen.

Sang for sekstiåtte forrædere

På et sykehus i Damaskus dør Abdel Latif, gammel og mett av dager. Sønnen Bolbol samler sine to eldre søsken, Fatima og Hussein, for å meddele dem farens siste ønske: Han ville gravlegges i forfedrenes landsby 350 km nord for hovedstaden. Vanligvis er dette en kjøretur på noen få timer som - hvis det ikke hadde vært for de triste omstendighetene - kunne blitt en ganske fornøyelig utflukt, med flere gode steder å spise lunsj langs veien. Men nå - tre år ut i den syriske borgerkrigen - med store deler av landet sønderbombet og resten inndelt i soner, kontrollert av et uoversiktlig antall bevæpnede og uberegnelige grupperinger, som sloss mot hverandre, innebærer dette en kamp for å holde seg i live. Til tross for innbyrdes stridigheter, og et minne om en forfeilet far, ser ikke søsknene noe annen utvei enn å legge ut på reisen. En reise ikke ulik Syrias egen lidelsesferd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Døden er et slit

Lars Olsen Hoem var en av de fremste felebyggerne i Norge på 1800-tallet. Han vokste opp på plassen Fræna i Romsdalen, hvor Edvard Hoem langt senere også vokste opp. Lars ble født i 1782 og døde i 1852. Napoleonskrigene herjer i Europa, og Lars blir innkalt til tjeneste i marinen. Han seiler i flere år og er med i store slag og i kornhandel. I 1809 blir han krigsfange på et fangeskip. Det er her «i prisonen» han lærer kunsten å bygge feler. Dette er årsaken til at minnet om felebyggeren, Lars Olsen Hoem, fortsatt lever. Romanen handler også om det store livet ute og det lille livet hjemme, om mennesker i fangenskap, om vennskap mellom menn og om kjærlighet til havet, friheten og musikken. Omtalen er utarbeidet av BS.

Felemakaren

Adania Shibli: En liten detalj Oversatt fra arabisk av Oda Myran Winsnes En litterær perle fra Palestina med stor politisk og moralsk sprengkraft. Denne beskjedne romanen på drøyt hundre sider åpner med en skildring fra sommeren 1949. Scenen er den ugjestmilde Negev-ørkenen i det sørlige Israel, ett år etter Nakba, den «palestinske katastrofen» da anslagsvis 700 000 palestinske arabere ble fordrevet av den unge israelske staten. Under ledelse av en halvgal offiser tar israelske sikkerhetsstyrker livet av en bosetning med beduiner. Blant ofrene er en tenåringsjente som blir voldtatt og drept og begravet i sanden. Shibli skildrer disse voldshandlingene med en språklig sparsommelighet og nøkternhet som gjør dem desto mer uhyggelige og fantasieggende. Mange år senere blir en ung kvinne i Ramallah besatt av denne «lille detaljen» i historien da hun oppdager en notis om den i avisen. Hun gripes ikke bare av selve den grufulle forbrytelsen, men også av det faktum at den fant sted på dagen 25 år etter at hun selv ble født. Kvinnen legger ut på en risikabel road trip sørover mot Negev, langt bortenfor områdene som ID-kortet gir henne adgang til, og innleder sin egen etterforskning for å oppklare hva som skjedde den gangen i ørkenen. Det skal få katastrofale følger. Med sin knappe og treffsikre prosa går Adania Shibli til kjernen av den palestinske opplevelsen av tap og berøvelse, av et liv under okkupasjon. På elegant og sømløst vis lar forfatteren de to delene av romanen overlappe hverandre og sammen kaste lys over en nåtid som aldri slutter å hjemsøkes av fortiden. Det er viktig å understreke at selv om den bygger på historiske hendelser og tar klart stilling i Palestina-konflikten, er ikke En liten detalj hverken sakprosa eller politisk agiterende. Den søker ikke å avdekke skjulte sannheter eller å sørge for at rettferdigheten skal skje fyllest. Den er snarere en vakker og nærmest resignert litterær meditasjon over historiens gjentakelser, fortidens tilbakevendende traumer. «Adania Shibli tar en sjanse når hun overlater vår tilgang til romanens sentrale hendelse – voldtekten og drapet på en ung beduinerkvinne – til to dypt selvopptatte fortellere – en israelsk psykopat og en palestinsk amatørdetektiv med klare autistiske trekk – men hennes indirekte metode rettferdiggjøres til fulle idet boken når sin nervepirrende slutt.» – J.M. Coetzee «Terroren Shibli maner frem, tiltar langsomt, ulmende, helt til den gløder på siden ... En tvers igjennom farlig og overveldende god bok.» – The Guardian

En liten detalj

Året er 1814, og Aslak Broch har akkurat fylt atten år da representanter fra hæren kommer til gården og krever at han melder seg til tjeneste. Foreldrene motsetter seg sønnens ønske om å dra. De har ofret for mye til å la ham dø i strid for en dansk konge. Aslak har ventet på en slik mulighet hele livet. Han trosser foreldrene, og for første gang blir han kjent med gutter på sin egen alder. Hjemme på gården må foreldrene håndtere angsten for at sønnen skal dø. Et jentebarn er historien om brorskapet mellom tre unge menn i krig, og to foreldre som blir stående igjen alene med skyldfølelsen etter synden de utførte for å holde sønnen i live. «Suger leseren inn! «Et jentebarn» er en imponerende debut fra et stort forfattertalent (...) Portrettet av moren Ingrid berørte meg sterkt. Hennes tap, og hva det har gjort med henne, er glitrende skildret og med psykologisk innsikt. (...) Det er en nerve i teksten som suger leseren inn. Tilrem formidler så det treffer rett i hjertet. Boken har levd i meg siden jeg vendte de siste sidene. (...) Han skriver innsiktsfullt - med en litterær kvalitet som denne sjangeren trenger - og på en måte som kan treffe deg like sterkt uansett om du er 20 eller 60 år. Dette er et forfatterskap det blir svært spennende å følge med på.» Elin Brend Bjørhei, VG (Terningkast 6) «Martin Tilrem (24) skriver som om han aldri har gjort annet.» Simon Aldra, Brønnøysunds Avis (Terningkast 6) «Vellykket og ubehagelig. (...) Martin Tilrem lykkes i Et jentebarn med å smi sammen et snedig plot med klare paralleller til i dag. (...) Krigseuforien i boken kan minne om stemningen i forkant av første verdenskrig som Stefan Zweig beskriver i Verden av i går. Med forkjærlighet for detaljer knyttet til våpenbruk, får Tilrem frem det groteske i å sette våpen i hendene til ungfolene. (...) Til å være debutant har Tilrem godt håndlag med hvordan fortellerteknikken kan utnyttes. Han skaper et skjebnedrama langs to tidsakser som kommenterer hverandre gjensidig.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Martin Tilrem (24) med dramatisk og habil romandebut om en ung norsk soldat i 1814. (...) Martin Tilrem skriver med en dempet og sober gammelmodighet man ikke vanligvis forbinder med menn på hans alder. (...) En habil debut.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «Imponerende debutroman. Martin Tilrem er et åpenbart fortellertalent. (...) Han har et våkent, visuelt blikk og kan skildre en scene både på mikronivå og på makronivå. Han beskriver tømmerhogst og geværlading med like stor presisjon. (...) ... utgangspunktet er originalt, det er trøkk og skriveglede her - og en vilje til å vise dagens lesere at prøvelser fra fortiden nok kan ramme, både plutselig og hardt, også oss akkurat nå som krigen nesten står på vår egen dørstokk i øst.» Anne Cathrine Straume, NRK «Mens den jevne forfatterspire gjerne debuterer med rimelig plottløse og sneversynte bøker om 2020-mennesket, fortjener Tilrem en fortjenestemedalje i et eller annet metall for sine fortellerambisjoner. Fortelle kan han, og særlig godt fungerer den sjarmerende - og til slutt tragiske - historien om trekløveret Aslak, Mattis og Frans.» Eirik Riis Mossefinn, Morgenbladet «Et stort talent slår fra seg. Historiske hendelser fra mer enn 200 år tilbake blir skremmende aktuelle i Martin Tilrems medrivende debut. (...) Talentet for spenningsoppbygging avslører debutanten allerede på første side. Noen få gåtefulle linjer er tilstrekkelig til å sette årvåkenheten vår i helspenn. I resten av romanen lykkes Tilrem i å holde på den. Gjennom velplasserte utsettelser og tomrom lar han gradvis leseren skjønne litt mer av hemmeligheten i «Et jentebarn». Det er drevent gjort. Dreven er også den enkle, smidige prosaen. (...) Tilrem har kontroll på fortrolige beskrivelser av alt fra ensomhet, utferdstrang og krigsentusiasme til brorskap, ungdommelig overmot og følelsen av å være udødelig (...) 25 år gamle Martin Tilrem imponerer med en moden debut.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Tilrem har eit godt grep om krigsskildringane, der han får fram den eksistensielle angsten ungdommane kjenner på når dei står ansikt til ansikt med fienden og det einaste målet dei har, er å overleve.» Oddmund Hagen, Dag og Tid «Den unge debutanten Martin Tilrem (25) skriver knakende godt! Dette er en strålende historisk roman som vil sette spor. (...) Dette er en sterk og troverdig roman som fortjener mange lesere.» Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen (Terningkast 6)

Et jentebarn

Det er januar 1940, og vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen har pågått i snart to måneder. Molly er på turné med teaterkompaniet sitt, mens kjæresten, journalisten Henry, er sendt ut i felten som krigskorrespondent. På slagmarken forstår han at ikke alt kan fortelles: Under en krig må sannheten ofres for nasjonens beste. Så blir det fred, og Molly og Henry forsøker å finne tilbake til hverdagen i Helsingfors og glemme krigsopplevelsene som hjemsøker dem. Men snart er det 1941, og en ny krig står for døren. Skumring 1941?er en storslått og medrivende roman om noen av de mørkeste årene i Finlands historie – og om hva krig gjør med mennesker, med livet og med kjærligheten.

Roman fra en krigstid

Skumring 1941

Sigrid er nitten år da hun møter Embret. Han har nettopp flyttet til bygda som lærer. Hun lengter ut, bort fra moren og lillesøsteren, Edit. Han ønsker å bli lagt merke til, og få alle rundt seg til å se hvem han egentlig er. I hverandre finner begge det de vil ha, og sammen skal de møte framtiden. Men livet vil det annerledes. Når katastrofen slår ned, blir Embret og de to søstrene stilt overfor et valg som besegler deres skjebne. Prisen er en løgn som truer med å rive tilværelsen fra hverandre. En løgn som sakte forvandles til en form for sannhet. De skyldfrie er en roman om fremtidshåp og selvbedrag, om nåde og undergang. Det er roman om lengselen etter å være noe mer enn seg selv, og den snikende erkjennelsen av at man allerede er fanget av sine egne valg.

De skyldfrie

Keum Suk Gendry-Kim var allerede voksen da moren avslørte familiens store hemmelighet: Hun kom bort fra søsteren sin under Koreakrigen. Over hundre tusen familier ble adskilt fra hverandre da landet ble delt i to. Ikke alle som flyktet fra volden i nord klarte å komme seg sørover. Morens historie inspirerte Gendry-Kim til å begynne å intervjue henne og andre koreanere som ble skilt fra familien sin under krigen. Det er disse intervjuene som danner grunnlaget for tegneserieromanen. Ventetiden er den fiktive historien om Gwija, fortalt av datteren hennes Jina, som er romanforfatter. Da Gwija var 17 år gammel, giftet familien henne bort i all hast til en mann hun ikke kjente, etter å ha hørt at japanerne, som hadde lagt landet under seg, bortførte ugifte jenter. Japan falt etter andre verdenskrig, Korea fikk sin uavhengighet, og paret startet en familie. Men freden kom aldri, og ble i stedet avløst av Koreakrigen, krigen mellom nord og sør. Den unge familien på fire flyktet sørover. På veien, mens hun ammet og skiftet bleie på datteren, kom Gwija bort fra mannen og sønnen. Så gikk sytti år. Sytti år med venting. Gwija er nå en eldre kvinne, og Jina kan ikke slutte å tenke på løftet hun ga moren om å hjelpe med å finne broren sin. Generasjonen som opplevde Koreakrigen er i ferd med å dø ut. Gjennom denne skarpe, nære og hjerteskjærende tegneserieromanen lærer vi om en spesifikk historisk hendelse, men som likevel er tidløs og universell. Streken er kunstferdig og melankolsk.

Ventetiden

Nord-Irland på 1970-tallet. Den store konflikten har skapt en dyp revne av mistillit, hvor alt er delt inn i oss og dem, deres og vår tro og deres og vår side. Staten er fienden, og partene holdes i sjakk av indre justis. Det er klansamfunnets hierarki overvåket av et patriarkalsk og religiøst disiplinerende blikk. I dette landskapet av mistanker og frykt forsøker en attenårig jente å holde en lav profil bak bøkenes beskyttende omslag. Men når øynene til lederen for den lokale paramilitære avdelingen – melkemannen- faller på henne, er hun forsvarsløs. Med innsikt og språklig særpreg, tegner Anne Burns et bilde av den skjøre balansegangen en ung kvinne må foreta i et samfunn styrt av tro, mistro og tradisjonelle verdier. Omtalen er utarbeidet av BS.

Melkemannen

Edith og døtrene Cecilie og Agnes bor på en liten øy i havgapet. Utenfor herjer krigen, og den lille familien har allerede vært rammet av store tap. Gestapo-offiseren Wilhelm er stadig innom med spørsmål, og på øya skjuler den seg en ung motstandsmann i påvente av en båt. «De vakre dagene» er en fortelling om å leve videre med savn og uvisshet, om grensene for hva vi kal fortelle våre nærmeste og om hvor mye vi egentlig vet om hverandre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

De vakre dagene

Lignende bøker: