Valgdager følger livshistorien til en privatinvestor fra Grorud. Romanen er tuftet på seks stortingsvalg og i hver del står en leilighet, et hus eller en hytte sentralt. Og en kvinne. Hvordan kan man nå høyt opp og langt fram når man egentlig er utrygg og vil holde seg skjult for verden? Kan man grunnlegge sin rikdom på en femøring man har fått av Landsfaderen? Valgdager er en utviklingshistorie, en roman om penger, politikk og livsvalg. Om et land som har gjennomgått en formidabel utvikling, men som på toppen av pyramiden synes å famle, og ikke lenger å vite hva det skal sikte mot.

Valgdager

Erland Kiøsterud vokser opp på Strøtvet i Drammen. Han er født inn i et industriborgerskap etablert på 1800-tallet og i en slekt med lange tradisjoner. Det er en verden som han tidlig må lære seg å mestre. Samtidig vekkes en nagende frihetslengsel, og en sterk trang til å bryte med det livet som er bestemt for ham og med den historien han er en del av. Med "Fire norske sanger" har Erland Kiøsterud skrevet en personlig og original roman, som både er et stykke selvbiografi og en beretning som gjør et stort sveip gjennom tid og rom. Elvedalens økohistorie fra istiden flettes sammen med familiehistorie gjennom 400 år og den personlige historien til hovedpersonen Erland, alt gjennomlevd som i én og samme natt og betraktet fra naturen, den som lever, dør og stadig omdanner seg selv.

Fire norske sanger

Forfatteren av Alene sammen tilbake med ny, episk roman. En tolv år gammel jente blir giftet bort til en eldre mann og må forlate moren. Fra nå av skal hun bo i Kerala, ved kysten sør i India, og ta seg av ektemannens sønn og hjem. Slekten hun giftes inn i, er hjemsøkt av en forbannelse: I hver generasjon dør minst én person ved drukning. Og i Kerala er det vann overalt. Ammachi, som de kaller henne, blir en respektert matriark og en ledende skikkelse i lokalsamfunnet. Den eksentriske sønnen hennes Philipose og hans legedatter Mariamma fører slekten videre og knytter bånd langt utenfor Kerala. Men kan de komme til bunns i familiehemmelighetene og bli fri fra forbannelsen som har hengt over dem i generasjoner? Vannets pakt strekker seg fra 1900 til 1977, en tid med store omveltninger for India, med frigjøring fra Storbritannia og modernisering. Dette er en varm roman om kjærlighet, familiebånd og tidens gang. En hyllest til medisinske og politiske fremskritt, men også til tapte tider og de som kom før oss og banet vei.

Vannets pakt

Atlas - Historien om Pa Salt er den åttende og siste boken i Lucinda Rileys serie De syv søstre, og endelig blir seriens store spørsmål besvart: Hvem var Pa Salt, og hvorfor adopterte han de syv søstre? Atlas - historien om Pa Salt spenner over et helt liv med kjærlighet og tap, den krysser grenser og hav og fører serien De syv søstre til frem til en fantastisk, uforglemmelig avslutning. Paris, 1928 En gutt blir funnet, forkommen og døden nær, og en vennlig familie tar seg av ham. Den stille, talentfulle gutten blomstrer i sitt nye hjem, og familien gir ham et bedre liv enn han noen gang kunne ha drømt om. Etter hvert som han vokser opp til en ung mann, som forelsker seg og blir student ved det prestisjetunge Conservatoire de Paris, hender det at han iblant glemmer fortidens redsler og trusselen som henger over ham. Men i sitt hjerte vet han at den dagen vil komme hvor han må flykte igjen. Egeerhavet, 2008 For første gang er alle de syv søstrene samlet. De er om bord på Titanen for å ta et siste farvel med den gåtefulle faren de elsket så høyt. Til alles overraskelse har Pa Salt valgt å gi ledetråden til fortiden deres til Merry, den savnede søsteren, i form av en dagbok. Men for hver detalj som avsløres, dukker det opp nye spørsmål. Hvem var denne mannen som adopterte barn fra alle verdenshjørner? Søstrene må etter hvert innse at deres elskede far var en mann de knapt kjente. Og enda mer sjokkerende: Alle hans hemmeligheter kan få konsekvenser for dem den dag i dag.

Historien om Pa Salt

Atlas

Hvor lite kan man velge å fortelle, og hvor mye kan man overlate til leseren? Og hvor begynner egentlig en historie, både i livet og i litteraturen. Kanskje der den slutter? I 2022 ble Judith Hermann bedt om å holde den årlige poetikkforelesningen ved Goethe-universitetet i Frankfurt, et oppdrag som bare tilfaller de største tyskspråklige forfatterne; Her skulle hun lette på sløret for å fortelle om forfattergjerningen bak tekstene, om arbeidet som har gitt noen av den tyskspråklige litteraturens mest stilsikre noveller og romaner. Vi skulle fortalt hverandre alt, er resultatet. Men det som kjennetegner Hermanns fortellinger er at hun aldri forteller alt. Her ungår hun i tillegg, så langt det lar seg gjøre, også å fortelle om skrivingen. Det vi får lese er derimot historier fra hennes eget liv. Fortellinger som minner om hennes fiksjonsunivers, men som er preget av det levde livet og virkelighetens tyngde. Judith Hermann skriver sitt liv, om en oppvekst i Berlin som ikke ligner andres, om familien og om mennesker hun har møtt som har preget henne, og dermed litteraturen hun skriver. Vi skulle fortalt hverandre alt handler om både litteraturen og livet og forbindelseslinjene mellom dem.

Vi skulle fortalt hverandre alt

«Etter at bestefar døde, kjørte vi fra Kongsseteren til Slottet. Da så jeg alle lysene utenfor. Først noen få lys, så flere og flere, de vokste til et hav. (...) Vi sto oppe i vinduene og så det. Vi så menneskene komme sakte oppover. Alt var så stille. Vi så dem tenne lys etter lys. Det var sterkt for meg å stå der ved slottsvinduet og se Slottsplassen lyse.» I over to år har journalist og forfatter Kjetil S. Østli tilbragt mye tid sammen med kronprins Haakon. Resultatet har blitt en bok der den norske tronarvingen snakker om sin oppvekst, om frihetsfølelsen som student i California, da han traff Mette-Marit, om livet som far, sitt brennende ønske om å forandre verden, og om det å bli eldre. Vi blir med til Skaugum og Slottet, på hytta i Uvdal og bilturer med kronprinsen bak rattet, vi drar på NATO-øvelse, til Tante Ulrikkes vei og Windsor Castle. Haakon - historier om en tronarving er et uvanlig åpenhjertig, moderne, morsomt og mangefasettert portrett av vår kommende konge.

Historier om en tronarving

Haakon

"«Epp» heter leiligheten her vi sitter. Den har navn etter adressen i Eppendorfer Weg, og etter Axel Jensens roman. Dette er hytta vår. Her oppe på verandaen kan jeg sitte i timevis og se utover menneskene og trafikken. Jeg så deg på lang avstand da jeg kom gående, du satt liksom urørlig og stirret utover bylandskapet. En indianer, tenkte jeg da jeg gikk opp trappen. Den trappen er ukens spenningsmoment. Kommer jeg opp? Jeg kan måle formen på hvordan jeg tar den trappen. Hvor ofte må jeg stoppe? Foreløpig kommer jeg helt opp til annen etasje. Jeg vet ikke hvor lenge jeg gjør det." Ingvar Ambjørnsen har levd mer enn halvparten av livet i Hamburg, og det er her flertallet av bøkene hans er blitt til. Her møter han Alf van der Hagen til en serie åpenhjertige samtaler som til sammen utgjør boka "Ønsk meg heller god tur". Ambjørnsen forteller om oppveksten i Larvik, der han var med i speideren og i Natur og Ungdom og fikk et sterkt og vedvarende forhold til naturen, om tiden han jobbet på psykiatrisk sykehus i Lier og Bergen og som senere ble til debutromanen 23-salen, om det avgjørende møtet med Torstein Hilt i Forfatterforlaget og undergrunnsmiljøet i Oslo, om livet i Hamburg, om rus, angst og alvorlig sykdom. Men aller mest handler det om skriving, om flere tiår med en enorm kreativitet og produksjon som har gjort Ambjørnsen til en av våre aller mest folkekjære forfattere.

Samtaler med Ingvar Ambjørnsen

Ønsk meg heller god tur

Vi blir født og vi dør – men mye kan skje mellom liv og død. Hvilket liv ender vi opp med å leve? Dette er en beretning om det tjuende århundre gjennom de ulike mulige livsløpene til en ikke navngitt kvinne. Hun er et spedbarn som knapt overlever sitt første åndedrag, og kveles i vuggen. Eller kanskje ikke? Hun blir voksen og dør elsket. Eller dør forrådt. Eller kanskje ikke? Hennes minne blir hedret. Eller hun blir glemt av alle. Fortellingen begynner i Gallia ved forrige århundreskifte, fortsetter gjennom krigstidens Wien, Stalins Moskva og frem til dagens Berlin. Erpenbeck beskriver øyeblikkene som gjør at livet følger en bestemt retning og skjebnen som oppstår i samspillet mellom historie, person og ren tilfeldighet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Alle dagers ende

Språket i denne utgaven av Gift er varsomt modernisert, med utgangspunkt i Gyldendals utgave av Kiellands samlede verker fra 1995. «Mensa rotunda, svarte lille Marius og døde.» Sitatet er et av høydepunktene i historien om skolegutten som dør av for mye latin, kanskje den mest kjente av alle norske skolehistorier. Den er et oppgjør med konkurranseskolen, konfirmasjonspresset og alt som forfatteren mente undergravde selvstendigheten og den frie tanke hos de unge. Samtidig gir den en gripende skildring av en betydelig kvinne som går til grunne i småbyens trange forhold. Gift ble utgitt første gang i 1883. Drevet av medfølelse, raseri og realisme rettet Alexander L. Kielland et avslørende blikk mot autoritet og hykleri, undertrykkelse og urett.

Gift

Romanen består av forfatterens fotnoter til en roman som ikke er skrevet. Armand V. er hovedpersonen i denne romanen. Midt på 1960-tallet ankommer Armand og hans beste venn, Paul Buer, Oslo og Universitetet på Blindern. De er oppvokst i den samme byen langs Oslofjordens vestside. Paul Buer havner blant realistene, Armand hos filologene. Paul Buer blir meteorolog. Radikaleren og EEC-motstanderen Armand gjør karriere som diplomat og ambassadør i verdensmetropoler. Den usvikelig lojale ambassadøren Armand V. ikler seg rollen med en viss distanse, han er i sitt indre en illojal tjener for sitt land, om enn ikke i det ytre.

Neste
Bok

Armand V.

Lignende bøker: