Erika Fatland har reist til land som er ukjente selv for den mest erfarne globetrotter. De tidligere sovjetrepublikkene Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan ble selvstendige i 1991. Forfatteren tar leseren med inn i «Stanenes» eventyrlige historie, kultur og samfunn.En gang lå disse landene langs Silkeveien. I det 20. århundre ble nomadesamfunnene forsøkt formet etter kommunistiske idealer.Her, i Asias hjerte, lever fremdeles gamle tradisjoner som bruderov og ørnejakt, ridekunst og teppeveving. Blant ruinene etter sovjetsamfunnet har det også vokst frem land med hypermoderne modellbyer, olje- og gassindustri, stedvis ledet av stormannsgale tyranner.Sovjetistan inneholder uforglemmelige møter med enkeltskjebner, storslåtte landskap, dramatisk verdenshistorie, diktatur og håp. Boka er blitt tildelt Bokhandelens sakprosapris og har fått begeistrede anmeldelser i både inn- og utland.

Sovjetistan

Arendal, 1885. Seglskutene lossar varer i hamna. Krystallysekronene er blankpussa. Borgarskapet gler seg til det årlege maskeradeballet. Den rike arvingen Axel Herlofson har bygd eit imperium som banksjef og skipsreiar og eig halvparten av verksemdene i byen. For folk i Arendal er han vegen til velstand. Hangen hans til opium, gambling og yngre menn er ikkje like kjend. Den unge revisoren Thomas Berntzen sit på banksjefens nabokontor og er heilt i hans vald. Når han finn feil i rekneskapen, er han redd for å miste både jobben og den store kjærleiken. Den einaste han kan dele uroa si med, er Agnes Mercier. Den elegante kvinna frå Paris driv kjolesalongen i byen, men skjuler både den skandaløse fortida si og Axels løyndommar. Så byrjar nettet å rakne. Gamle ideal fell for nye idear. Dei beste familiane viser seg å vere dei verste, og ingen veit sanninga om kvarandre. Krakk er ein storslått roman om kjærleik, svik og klassekamp, basert på den verkelege historia om svindelen som endra Noreg.

Krakk

Hva er vel et menneske uten sine røtter, sitt eget språk og tradisjoner? Og hvem knytter hver og en av oss som individer til verden, om ikke forfedrene våre? Det står ikke om arbeiderdistriktet Kurusukuppam i Puducherrys turistbrosjyrer. Her er innbyggerne en forunderlig blanding av kreolere, kolonialkrigsveteraner, stolte kommunister og franske borgere som aldri har forlatt India. Her lever hverdagstragedie, melodramatikk og et urokkelig, absurd fremtidshåp side om side. Men livet i Kurusukuppam blir snudd på hodet med ankomsten til Gilbert Thaata, en medtatt franskmann som tydelig har vært ute for et hardt liv. Gilbert Thaata slår seg ned på fortellerens veranda, hans thinnai, og begynner å tjene sin kost og losji ved å fortelle historien om familiens vekst og fall som vokterne av en mystisk diamant, Sita-steinen. Den forunderlige fortellingen strekker seg over århundrene og omfatter historien til Frankrikes koloniale arv i India. Så betatt er tilhørerne hans at de ikke kan la være å spørre - hvem er denne gamle mannen og hvordan havnet han i en slik ulykke? Thinnai er en usedvanlig vakker og fantasirik roman om Frankrikes ukjente koloniarv i India.

En fortelling

Thinnai

Everything is tuberculosis

Dette er fjerde del av første bok i Kingsbridge-serien. Vi er i England på 1100-tallet. Folk stimer gjennom gater og streder - små og store er på bena for å overvære en henrettelse. Den dømtes gravide hustru sender en grusom forbannelse mot bødlene og løper vekk. Det hviskes at hun heter Ellen, og at hun hører til blant de fredløse. Vi er i middelalderens England med borgerkrig og uro, og møter fredløse og adelige, rikdom og fattigdom, vakre kvinner og sterke lidenskaper. Omtalen er utarbeidet av BS.

Stormenes tid

For 100.000 år siden fantes det minst seks menneskearter på jorden. I dag er det bare en. Oss. Homo Sapiens. Hvordan lyktes vår art i kampen om dominans? Hvorfor gikk våre forfedre sammen for å danne byer og riker? Hvorfor begynte vi å tro på guder, nasjoner, menneskerettigheter, penger, bøker og lover? Og hvordan ble vi slaver av byråkrati, rutetider og forbrukersamfunn? I «Sapiens» tar Yuval Noah Harari for seg menneskehetens historie. Med sin kunnskap innen biologi, antropologi, paleontologi og økonomi, utforsker han hvordan strømningene i historien har formet samfunnet vårt, dyr og planter og selv vår personlighet. Har vi blitt lykkeligere gjennom historien, og kan vi noen gang frigjøre atferden vår fra våre forfedre? Omtalen er utarbeidet av BS.

En innføring i menneskehetens historie

Sapiens

24. februar 2022 går Vladimir Putin til full krig mot nabolandet Ukraina. Samtidig som Russland isolerer seg og mange vestlige medier kaller hjem sine korrespondenter, vender Åsne Seierstad tilbake til landet der hun studerte og senere skrev sin første artikkel. Gjennom nærmere tre år foretar hun flere reiser i det enorme landet. Hun tar med leseren ut på landsbygda i Sibir, hvor Putin rekrutterer sine soldater, og til storbyene, der folk gjør hva de kan for at krigen ikke skal påvirke hverdagen. På reisene møter hun både dem som støtter regimet, de likegyldige og de som kjemper imot. Hun flytter inn hos en bondekone, bevitner et mislykket mytteri og blir kjent med regimets forfulgte og trakasserte – de «utenlandske agentene». Med sitt unike blikk og evne til å få den jevne russer i tale, byr en av Norges mest leste og kritikerroste sakprosaforfattere, som snakker flytende russisk, på et dypdykk i et land mange mener noe om, men få kjenner under overflaten. Til sammen danner menneskene hun møter et fascinerende bilde av Putins Russland, i en tid da det er viktigere enn noen gang å forstå vår store nabo i øst.

Russland fra innsiden

Ufred

Den 28. januar 1742 skyller en synkeferdig seilskute opp på kysten av Brasil. Om bord er tretti avmagrede menn, knapt i live, som har en ekstraordinær historie å fortelle. De er overlevende fra Wager, et britisk fartøy som hadde forlatt England i 1740 for å jakte på en spansk gallion full av skatter. Wager hadde forlist på en øde øy utenfor Patagonia etter å ha rundet Kapp Horn. Her utviklet det seg til rent anarki. Kapteinen ble utsatt for mytteri, og mytteristene satte til havs igjen. De blir hyllet som helter da de omsider kommer seg hjem. Seks måneder seinere dukker kapteinen og hans menn opp i England. De har en helt annen historie å fortelle. Dette er en storslått fortelling om ekstreme utfordringer, overlevelse og selve kampen om verdensherredømme. «Et mesterverk. Svært spennende dokumentar om en desperat seilas som startet i 1740, og som får bøkene til havets forfattere som Melville og O'Brian til å blekne.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 6) «Heidundrende litterær seilas! David Granns historie om det ulykksalige skipet Wager er en ramsalt skipperskrøne fra virkeligheten. (...) «Mytteriet på Wager» er en sydende sterk cocktail av like deler kulturforståelse, krim fra virkeligheten og maritim historie.» Sindre Hovdenakk, VG (Terningkast 5) «Eventyrlig fortelling om en av verdens hardeste seilas.» Mats Mørk, Dagbladet (Terningkast 5) «Ramsalt, medrivande og sann historisk krim. Resultatet er ei vakker bok, med mykje bildemateriale og historiske kart, som også er basert på grundig kjeldegransking i eit uventa godt dokumentert hendingsforløp.» Rolv Nøtvik Jakobsen, Vårt Land «Meisterleg om mytteri. Gjennom eminent kjeldebruk skriv David Grann seg tett opptil hendingar for snart 300 år sidan. Mytteriet på Wager er litterær sakprosa av topp kvalitet.» Oddmund Hagen , Dag og Tid

En beretning om skipbrudd, opprør og mord

Mytteriet på Wager

Paris, 1720: Mentalsykehuset La Salpêtrière huser kvinner som har falt utenfor samfunnet: foreldreløse, psykisk ustabile, forbrytersker, «hekser» og kloke koner. 88 av dem blir valgt ut og sendt med et skip over Atlanteren, til Fransk Louisiana. Her blir de fordelt blant mennene som har bosatt seg der. Vi følger tre av kvinnene på reisen over og i det nye livet. Geneviève, som har bedrevet fosterutdrivelser; Charlotte, en foreldreløs tolvårig barnebrud som er vokst opp på La Salpêtrière; og Petronille, en fallen aristokrat utstøtt av sine egne på grunn av psykisk sykdom. Kvinnene føler seg heldige og tror de får friheten i gave. Virkeligheten de møter i «den nye verdenen», er derimot brutal – med sykdommer og nød, orkaner og rasende ektemenn. Men sammen finner de styrken til å forme sine egne skjebner og sette sitt preg på det nye landet. Pelikanjentene er en oppslukende fortelling om vennskap, mot og fellesskap. Romanen er basert på faktiske hendelser og viser en annen side av kolonihistorien: kvinnenes historie.

Pelikanjentene

Erika Fatland er tilbake! Med seg i skipssekken har hun hele det portugisiske imperiet, fra 1400-tallets oppdagere, via koloniveldets fall i 1970-årene og til i dag: En reiseskildring med uforglemmelige menneskemøter, skjebner og historier.

På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme.
I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket – og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg?
Den prisbelønte forfatteren av Høyt, Grensen og Sovjetistan leverer en storslått og underholdende reiseskildring i nåtid og fortid.

Neste
Bok

Sjøfareren

Lignende bøker: