Morag er født inn i en familie av vellykkede piloter, og er vant til å fly høyt. Men etter en tragisk ulykke blir hun satt på bakken. Fremtiden hun alltid har forestilt seg, er plutselig utenfor rekkevidde. Da hun får en telefon om at hennes elskede bestefar har blitt syk, reiser Morag hjem til det skotske høylandet. Hun ser seg nødt til å ta over bestefarens jobb: å frakte lokalbefolkningen over de vakre øyene i skjærgården i et vaklevorent gammelt fly. Det er litt av en kontrast til det fartsfylte, internasjonale livet hun er vant til. En uværsdag blir Morag blir tvunget til å nødlande på en avsidesliggende øy, og plutselig befinner hun seg helt alene langt fra sivilisasjonen. Eller – ikke helt alene. For på øya bor den tøffe og tause ornitologen Gregor, som har ansvaret for fuglebestanden i sommersesongen. Selv om Morag og Gregor ikke har helt sansen for hverandre, blir Morag tvunget til å søke ly i hytta hans, og der må hun bli til hjelpen kommer. Uansett hvor lenge det måtte være.

Sommer over skyene

En kvinne og en gift mann innleder et forhold. Hun oppslukes fullstendig i ham og skyver sitt eget liv ut på sidelinjene av tilværelsen. Alt handler om mannen, om neste gang han vil besøke henne. Når han er borte, bruker hun tiden på å lese om mannens hjemland og fantasere om ham, om hvordan et felles liv kunne bli. Men en dag reiser han tilbake til hjemlandet sitt. Hva skjer med lidenskapen når kjærlighetsobjektet forsvinner - og i hvilken grad var mannen tilstede i livet hennes, i utangspunktet? Romanen er oversatt fra fransk av poeten Annie Riis. Omtalen er utarbeidet av BS.

En lidenskap

«Rastløs» er i stor grad en selvbiografisk punktroman, bygget opp av aforismer og små episoder fra hverdagen. Det handler om en ung mann som skriver brev til kvinnen som avviste han. Han er drevet av tvil og uforløst begjær, og forsøker å skrive seg fram til en ny forståelse av sin egen ensomhet. Han drømmer om en litteratur som kurerer behovet for litteratur, en litteratur hvor livet har prioritet. Han mistenker at det er litteraturen som har skyld i det hele. Boken er Kenneth Moes debutroman.

Rastløs

Parissyndromet åpner med ei ung jente som tar farvel med alt og alle ho kjenner og drar til Paris, kor ho ikkje kjenner nokon. Ho har ingen store planar. Lære seg fransk, jo, men det er ikkje så viktig. Mest av alt vil ho berre ut. Bort. Men kanskje uten å vite kvifor. Så treff ho eit nytt menneskje. Så eit nytt menneskje til. Ei lita jobb får ho seg óg. Og plutseleg har livet endra seg. Og det er bra. Og det er ikkje så bra.
For ho saknar heime óg. Ho saknar bestemor. Ho saknar Benedikte. Og ho saknar han. Han som lét ho dra. Han ho skulle gi globusen sin til, men ombestemte seg, fordi Eg ville ikkje gi heile verda til ein som ikkje ville ha meg. Parissyndromet handlar om å kome overens med seg sjølv og dei forventningane til livet ein ikkje visste ein hadde.

Parissyndromet

Det var ikke noen hjemme som sa de var glad i meg. Hadde jeg spurt, vet jeg at de hadde sagt ja, mamma og pappa, klart de var glade i meg. Men jeg spurte ikke, også for at pappa ikke skulle bli sint. Det var jo en så selvsagt ting. Sånn Gud er glad i menneskene. Du vet jo det. Hvorfor kunne jeg ikke kjenne det? De rørte aldri ved hverandre, kjærtegn, det var ingen ømhet mellom dem. Mamma syntes pappa var sentimental, patetisk og ynkelig og samtidig var hun redd for ham. Fortelleren er en norsk forfatter som bor i Milano. Innimellom reiser hun hjem til Norge. Der besøker hun faren, som er blitt en gammel mann på 87. Den italienske kjæresten er mye yngre enn henne og både øm og sterk. Han blir lett rasende, som faren ble, det gjør henne redd. Som en slags speilhistorie forteller romanen også om Judith, som etter at mannen døde, har blitt boende i det grønne huset i Minneapolis. Der møter hun unggutten Matt.

Bli hos meg

Det er sommar på Mulen, øya i havgapet. Her bur Ingeborg saman med foreldra og dei yngre søskena. I det vesle øysamfunnet går livet sin gang med kyrkjemøte, fiske og gardsarbeid, slik det alltid har gjort. Verda utanfor verkar fjern, men det moderne samfunnet bankar stadig oftare på og trugar det som er trygt og sett. Ingeborg lengtar forbi fallgarden som bryt bølgjene kring øya. Men det er også ein annan lengt i henne. I alt ho gjer, ynskjer ho seg til det grøne huset på andre sida av øya. For der bur Olaug, som nettopp har vorte enkje. Olaug med det svarte håret og dei sterke armane. Kva er det med Olaug som er så annleis, som får Ingeborg til å kjenne seg både innestengd og fri?

Fallgard

Da Mikael Emanuelsen møter opp i farens begravelse, er det sytten år siden han traff foreldrene sist. Utenfor kirken forteller moren at hun skal reise til Spania, og at nøkkelen til barndomshjemmet ligger der den pleier. Den sommeren klarer ikke Mikael å arbeide eller å delta i familielivet med kona Ragnhild og de tre barna deres. Han trodde at barndommen var lagt bak seg, med farens fantastiske hage hvor det ikke var lov å leke og morens plettfrie hus. Men er barndomsminner til å stole på? Og skal han dra tilbake, låse opp døren, gå inn i huset og ut i hagen? Omtalen er utarbeidet av BS.

Fars hage, mors hus

Søstrene Martha og Ella er i begynnelsen av 20-åra. Det er vinter, og de har bestemt seg for å tilbringe noen uker på et rolig høyfjellshotell. Martha har nettopp blitt skrevet ut fra et nervesanatorium. I Ellas ord fortelles historien om et søskenforhold der gamle konflikter, nesten umerkelig, har drevet dem lengre og lengre bort fra tilliten som en gang forbandt dem. I Høvrings skarpe, upretensiøse og billedrike språk får leseren en beretning om intens kjærlighet, uvisshet og sjalusi - og om følelseslivets mange irrganger. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født

Emely Benedicte Kahrs' diktsamling "Mor når hun vinker fra toget" handler om Nelly og moren som bor og spiser og vasker klær sammen, om trangen til å bryte ut, frykten for å miste, dansing, forelskelse, angrepille, frigjøring. Nelly begynner å skrive dikt på servietter.

Dikt

Mor når hun vinker fra toget

I «Pikkoloens bagasje: tre fortellinger» dykker Lars Saabye Christensen ned i tre forskjellige univers, som samtidig henger sammen gjennom forfatterens umiskjennelige stil og tematikk. «Villvin», «Polaroid» og «Brukt» kan leses hver for seg, men utgjør sammen et lavmælt triptykon, der corpus er det saabyeske selv. Her er Oslos gater og figurer i utkanten av de store hendelsene kanskje i tydeligere relieff enn noen gang.

Neste
Bok

Pikkoloens bagasje

Lignende bøker: