Victoria Jones bruker blomstene til å uttrykke svik, sinne, ensomhet og mistro. Hun har tilbrakt hele barndommen i forskjellige fosterfamilier, og har aldri latt noen komme nær innpå seg. 18 år gammel blir hun konfrontert med vonde hemmeligheter fra fortiden, og er nødt til å ta et valg. Tør hun satse alt for å møte lykken igjen? Omtalen er utarbeidet av BS.

Blomstenes hemmelige språk

Kvit, norsk mann er ei samling vonde og kloke - men tidvis også morosame - dikt om norsk oppvekst og norsk rasisme. Korleis er det for eit adoptivbarn å kome til Norge som ei reserveløysing, eit gjenbruksbarn som blir odelsgut? Det hadde vore enklare om han var ein kvit, norsk mann. Då ville ikkje born ropt ching-chong-kinamann etter han. Eller folk lurt på kor han eigentleg kjem frå. Kvit, norsk mann byggjar på forfattaren sine eigne erfaringar, men rettar seg til eit heilt land av lesande og nysgjerrige menneske. Tekstane trekkjer også forbindelsar til andre, liknande forteljingar - og set vår samtid og kultur under lupen. Gjennom livet har forfattaren blitt minna på at han ikkje er norsk nok. Er han det no? Når blir han det? Og korleis ser framtida ut for hans eigne barn? Kven blir forfattaren og barna hans når den norske garden dei har arva må seljast?

Dikt

Kvit, norsk mann

Dette er en bok om en ung kvinnes fortelling om å bli voksen. Klokken tikker for å finne ut hvem hun er og ønsker å bli. Hun er redd for å forlate barndommen og redd for det som venter. Hun blir med kjæresten til LA. Han har en jobb å gå til, men hun er bare med. På mobilen får hun varsler når Britney Spears legger ut noe på Instagram. Jakten på tenåringsidolet fører henne tilbake til sin egen barndom. Hun leter etter svar, seg selv og Britney. Dette er en fortelling om en ung kvinne i en rastløs tid, om skjønnhetsjag, press, forventninger og voksesmerter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Meg, meg, meg

Ungdom

Erindringsromanene Barndom, Ungdom og Gift (1967-1971) er alle usedvanlig ærlige og selvutleverende. Danske Tove Ditlevsen skildrer sin egen oppvekst som del av Københavns arbeiderklasse, forfatterlivet, de mange ekteskapene og rusavhengigheten. Omtalen er utarbeidet av BS.

Barndom

«En måtte nok ha vært der» starter med at Tue blir kastet ut av leiligheten på Fredriksberg i København. Eierens siste ord til ham er «Du har vært en pest og en plage siden du flyttet inn. Bråk om natten. Oppskrapte gulv. Ødelagte kjøkkenhåndklær. Du spiser til og med maten min!» Han har ikke noe sted å dra, og å reise hjem til Skive og den voldelige faren er ikke noe alternativ. I stedet pakker Tue de få sakene han kan dra rundt på og sniker seg til å sove på jobben. Om dagen selger han avisabonnementer på gata, med vekslende hell. Victoria selger også abonnementer, hun har en vellykket arkitektmor og skal snart søke på kunstskole. For å være grei tilbyr hun Tue å overnatte på sofaen et par dager. Det gjør han gjerne, og han er en gjest det ikke er så lett å bli kvitt. Han nyter møtet med et helt annet hjem enn det han er vant til.

En måtte nok ha vært der

Grå bier er en fortelling om birøkteren Sergej Sergejitsj, som forsøker å leve mest mulig normalt i landsbyen der han har bodd hele sitt voksne liv. Problemet er at landsbyen ligger i den såkalte grå sonen, like ved frontlinjen der ukrainske soldater og russiskstøttede separatister skyter på hverandre uten stopp. Vi skal altså et par år tilbake i tid, hvor det er krig i Donbass, men Russland har ennå ikke starta sitt fullskala angrep på Ukraina. All skytingen gjør at Sergej Sergejitsj ikke tør slippe biene sine løs i nabolaget. Så når våren kommer, og biene skal samle nektar, laster Sergej kubene på en tilhenger og begir seg av gårde. Han legger ut på en reise som introduserer leseren til kamuflasjekledde og sivile på begge sider av konflikten: regimetro, separatister, russiske okkupanter og Krim-tatater. Biene klarer seg bra og produserer honning; menneskene som Sergej Sergejitsj treffer på, står det verre til med. Grå bier er en trist, men varm historie om kjærlighet, medmenneskelighet og om birøktingens kunst - som alle havner under press og må vike under krigens trusler. Andrej Kurkov (f. 1961) regnes i dag som Ukrainas viktigste forfatter.

Grå bier

Alenemoren Elinor Nor kjemper en bitter kamp hver eneste dag: for å få endene til å møtes, for å være en god mor i et nabolag der alle har alt de trenger. For å holde på et snev av integritet i møte med NAV, husverter og naboer. Elinor befinner seg i et av fattigdomsspiralens paradokser: stoltheten hun jobber så hardt for å beholde, gjør det umulig å svelge skammen ved å be om hjelp. «Endelig skal vi le» skildrer, med mørk humor, et samfunnslag som sjelden omtales i litteraturen. Dette er Birgit Alms debutroman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Endelig skal vi le

15 år gamle Thea har skilte foreldre og føler seg utenfor etter å ha begynt på videregående. Men det er én person som ser Thea for den hun er: vikarlæreren Kathinka. Kathinka tar med Thea på kafé, gir henne gaver og tilbyr henne sigaretter. Etter hvert gir hun henne også en massasje. Thea blir sett for første gang, men av en person som tøyer grensene. Hva er det egentlig Kathinka vil? Relasjonen mellom dem utvikler seg til å bli forstyrrende, men for Thea handler det om å få tilfredsstilt lengselen etter å bli forstått og lyttet til. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ingenting her tilhører meg

Geir har ingen venner i Oslo. Han bor alene og sysler med sitt. Han jobber, drar hjem, spiser, sover, og når han ikke får sove går han ut og klatrer i heisekraner. Det er en slik natt når han får en telefon fra barndomsvennen sin Morten. Morten er Geirs eneste venn. Han bor på Jæren, og nå vil han vekk fra vold og amfetaminsalg. Han trenger et sted å bo, og den monotone rytmen i Geirs liv opphører. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Mono sapiens

Lignende bøker: