Ein ung gutt veks opp saman med to sysken og ein far som er overtydd pinsevenn og kjent i bygda som velgjerar. Faren blanserer på den skjøre grensa mellom godhjarta galskap og botnlaust mørke, og driver inn i ein alvorleg sinnsliding med eit tragisk utfall. Den unge guten er ein talenfull bridgespelar, og han vernar seg mot den ulykkelege situasjonen med mørk humor og kortspel. Erlend Skjetne blei nominert til Tarjei Vesaas debutantpris 2020 for diktsamlinga Skard. Kleda er gjennomvåte er forfattaren sin debutroman. Omtalen er utarbeidd av BS.

Kleda er gjennomvåte

I mars 2021 dreper en 61-årig mann sin 62-årige ekskone i Horsens på Jylland i Danmark. Knapt tre måneder tidligere hadde hun forlatt sin mann gjennom 30 år og faren til deres to voksne sønner. De neste ukene flytter hun rundt mellom hemmelige adresser, før hun til slutt flytter inn på et krisesenter. Hele tiden frykter hun for hva hennes eksmann, som har utøvet psykisk vold gjennom mange år, kan finne på. Samme dag som boet skal deles, ringer brorens, Niels Frank, telefon klokken 8.32. Da vet han umiddelbart at det har gått fryktelig galt. Faen ta deg er en fortelling om tiden fram til drapet og om tiden etter. Om sorgen, sinnet og avmakten, begravelsen, etterforskningen og rettssaken. Om hvorfor menn dreper kvinner, og hvorfor det er så forutsigbart at det vil kunne skje.

En fortelling om kvinnedrap

Faen ta deg

Da familiegården i Hallingdal ble gjort om til campingplass en julikveld i 1969, landet de første menneskene på månen. Da Guro Hoftun ferdigstilte Månelandinga i august 2023, kom flommen og raserte campingen. Månelandinga er en diktfortelling om familiefaren som bestemmer seg for å legge om fra gårdsdrift til turisme, mens Apollo 11 er på vei mot månen. Han setter opp telt på jordet der havren en gang sto. Og på tunet plasserer han TV-apparatet som tar inn signaler fra NASA og verdensrommet. Turister og forbipasserende stopper for å se at de første menneskene setter sine bein på månen. Det som skjer på landejorda er et lite steg for menneskeheten, men et stort sprang for familien på gården. Og bakenfor alt det nye ligger fjellet, skogen, myrene og livet på stølen.

Månelandinga

Seksten år gamle Cora er slave på en stor bomullsplantasje i Georgia i USA. Hverdagen hennes er preget av hardt arbeid, fornedrelser og angst for fysiske avstraffelser. Hun lever også med myten om moren Mabel, som klarte å flykte fra plantasjen. Så bestemmer Cora og vennen Caesar seg for å prøve det samme. De legger ut på en livsfarlig reise, mens den brutale slavefangeren Ridgeway puster dem i nakken. Cora og Caesar følger den myteomspunne underjordiske jernbanen nordover. Fra stat til stat, mot nye verdener og nytt håp. Men drømmen om frihet møter mange hindringer på veien. Colson Whitehead har mottatt en rekke priser for denne romanen, blant annet Pulitzer-prisen 2017. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den underjordiske jernbanen

Kven skal gråte for den siste haren? Var det grønt er ei oppløysingssoge, ein sørgesong og ein protest, som spring ut av ein klar augeblink i ei elles mørklagd verd. I den stunda da tilværet tar slutt, grip dikta etter det som var, glimt frå ein morgon ved frukostbordet, lydane frå ein radio, ein platespelar eller ein trikk, ei gryande kjensle av at noko er i endring: minne som er i ferd med å forvitre saman med elgen og haren, med eksistensen og ordet. vil hugse men den eine lukta solvarm stein er eitt med den eine smaken sandkorn det eine minnet skrifta i greinene er eitt med det eine håpet var det grønt.

Dikt

Var det grønt

Fortelleren i denne romanen har levd et kort liv, der hun smakt på lengsel, begjær, bunnløs nytelse og altoverskyggende frykt. Så tar en fremmed livet hennes, med en brutal mordhandling. Han stykker kroppen hennes opp i biter. Nå flakker fortelleren omkring i et skumringsrike, der hun kan observere verden uten å gripe inn. Hun ser barna sine, Valle og Solveig, som myndighetene tok og plasserte et annet sted i Sverige, før hun døde. Hun ser spøkelsene av foreldrene sine, Raksha og Ivan, vandrende rundt i det hinsidige Stockholm. Og hun ser sitt eget dødsøyeblikk, igjen og igjen. Sara Stridsberg er en sentral forfatter i Svensk samtidslitteratur. Hennes romaner kretser gjerne om temaer som død, psykologiske overgangstilstander og kvinnelig erfaring. Hun forbindes med en formmessig eksperimentell stil, både språklig og fortellerteknisk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kjærlighetens Antarktis

I «Vi har ikke fire nye år» vender bokens forteller ryggen til Norge og en familie forankret i en kvelende tro, i det Donald Trump innsverges for en ny periode. Sammen med kjæresten sin legger hun ut på en ferd gjennom De forente stater fra Georgia til California, i en rød Chevrolet 1970 Chevelle. Målet er å besegle kjærligheten i Las Vegas. Historien tar uante vendinger i det en gigantisk eksplosjon lyser opp ørkenen rundt syndens by. «Vi har ikke fire nye år» er en livsbejaende reise gjennom et samfunn på randen av apokalypsen, med kjærligheten som vern mot undergangen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi har ikke fire nye år

I 2015 døde Naja Marie Aidts sønn Carl i en ulykke. Han ble 25 år gammel. Hvordan går du egentlig videre når barnet ditt dør brått? Forfatteren forsøker å beskrive livet etter ulykken, samtidig som hun utforsker poesiens språk om sorg og kjærlighet. Teksten er rasende ærlig – den beskriver hvordan sorg føles, hvordan den endrer ens forhold til virkeligheten, ens nærmeste og tiden. Korte prosastykker henvendt til Carl veksler med lyriske passasjer, bruddstykker fra nåtiden med erindringsglimt og dagboksnotater. Omtalen er utarbeidet av BS.

Carls bok

Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake

Henrik er 11 år første gang han strekker seg ut på et badegulv - leende, gråtende, ekstatisk - i alkoholrus. Da han begynner å studere til siviløkonom, har foreldrene forsøkt alt for å hjelpe ham med alkoholismen. Og Henrik er flink til å slutte å drikke, men flinkere til å starte igjen. På studiene møter han Sofie, som forstår både Mozarts pianokonserter og de mest avanserte regnestykker med samme letthet som hun tømmer en flaske. Da Henrik og Sofie flytter sammen, endrer noe seg mellom dem. Hun slutter å drikke, men det gjør ikke Henrik. Diktsamlingen skildrer alkoholikerens tilværelse og tilstand, i glimt som varierer fra det humoristiske til det fortvilende eller patetiske. Forfatteren nevner Baudelaire og Frank O'Hara som inspirasjonskilder. Omtalen er utarbeidet av BS.

Når jeg drikker

Sør-Korea, 1980. I Gwangju stanses et studentopprør på brutalt vis. I kaoset som oppstår leter 14-årige Dong-ho etter vennen sin. Er han levende eller død? Hva skjer med sjelen til mennesker som slutter å leve, og til de som overlever? Alle rundt Dong-ho preges av massakren og dens etterdønninger. De må forholde seg til hendelsen på ulike måter – som ofre eller etterlatte, som vitner til tortur, sensur, fornektelse og tilgivelse. Han Kang ble tildelt The Man Booker Price 2016 for boken «The Vegetarian». Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Levende og døde

Lignende bøker: