Dee Browns klassiker fra 1970 forteller historien om nedkjempingen av de amerikanske indianerstammene i perioden 1860-1890. Dokumentaren lar oss møte historiske personer både på amerikanske myndigheters og indianernes side, bl.a. general Custer, Geronimo, Red Cloud, Sitting Bull og Crazy Horse.

Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee

Etter å ha flyttet til Los Angeles blir Susan Orlean fascinert av en mystisk forbrytelse: i 1986 satt noen fyr på Los Angeles Public Library, og brannen ødela mer enn 400 000 bøker. Susan klør etter å finne ut hvem som gjorde det – og hvorfor. Brannen hadde dramatiske konsekvenser for både bibliotekarene og de utallige frivillige som forgjeves forsøkte å hjelpe. Undersøkelsene hennes leder Susan til den fascinerende historien om bibliotekenes utvikling, deres betydning og deres usikre fremtid i den digitale verdenen. Susan gjør en reise i bøkenes og bibliotekenes historie, fra den tragiske brannen i Alexandria til bokbrenning og Bradburys «Fahrenheit 451», mens hun prøver å finne svaret på gåten. Omtalen er utarbeidet av BS.

The library book

Våren 2022 reiste Jens Kvernmo og Isak Dreyer til Grønland, hvor de levde med inuittene i over tre måneder. Sammen med fotograf Øyvind Nordahl Næss og NRK dokumenterte de sitt møte med urfolket, deres levesett og gamle fangstkultur. Dette var en unik sjanse til å få et ekte innblikk i vår felles fortid som jegere og sankere, og bli kjent med et folk som lever i ett med naturen. Turen var initiert av Jens Kvernmo og inngikk i hans urfolkprosjekt, og ble en overveldende opplevelse for alle tre. Kulturen og levesettet som er bevart i det kalde Arktis, framstår på mange måter som mystisk, men er kanskje det livet mange innerst inne lengter tilbake til uten å vite det. Boka er full av spektakulære bilder og skildringer av en livsstil langt fra vår egen. Den er for alle som ferdes i naturen og villmarka, men også for dem som vil ha et avbrekk fra vår hektiske hverdag, eller lar seg fascinere av fantastiske dyrefoto.

Jens Kvernmo, Isak Dreyer

Drømmen om Grønland

Anne bor sammen med faren, Otto, i Drammen. Anne Frank døde i en konsentrasjonsleir i Bergen-Belsen våren 1945. Hva skjer når man opphever grensen mellom historisk materiale og fri dikning og lar kjente biografiske skikkelser dukke opp i nye omgivelser med andre bakgrunner? Historien fortelles gjennom faren som driver tobakkskiosk i Konnerudgata da krigen bryter ut før vi senere møter han alene i Auschwitz. Det er han som mottar de etterlatte dagbøkene og gjennom dem finner han mening med livet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Anne F.

1944: Den unge soldaten Väinö jobber som vakt og tolk i en tysk-ledet fangeleir i Lappland - en leir hvor ikke bare fangene, men også vaktene må kjempe for å bevare verdigheten. Tre år senere kommer journalist og fotograf Inkeri til området for å skrive om Lapplands gjenoppbygging. Hun har også en egen agenda: å finne ut hva som skjedde med mannen hennes som forsvant under krigen. Jo bedre hun blir kjent med sin unge leietaker Olavi, desto mer overbevist blir hun om at han vet noe om mannen hennes. Under nordlysets himmel begynner mørke sannheter å komme for en dag. Et land av snø og aske er en gripende og spennende beretning om hemmeligheter, forbrytelser og kjærlighet. Det er også en roman som bringer frem i lyset et bekmørkt kapittel i finsk historie, om hvordan den samiske urbefolkningen ble forfulgt og plaget i nazismens tjeneste - og også etter krigen.

Et land av snø og aske

Jeg tatoverte et nummer på armen hennes. Hun tatoverte navnet sitt i hjertet mitt. Lale Sokolov ankommer Auschwitz Birkenau i 1942. Han har fått jobben som tatovør og han risser tall inn i huden på de nyankomne fangene.I køen for å bli tatovert står en livredd ung kvinne. For dandyen Lale, er det kjærlighet ved første blikk. Han bestemmer seg for at han skal overleve, men han vil sørge for at den unge kvinnen, Gita, også gjør det. Slik begynner en av de modigste og uforglemmelige historiene fra Holocaust – kjærlighetshistorien om tatovøren i Auschwitz. Heather Morris' roman er basert på en sann historie om det gode som finnes i mennesker tross umenneskelige omstendigheter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tatovøren i Auschwitz

Onsdag 26. november 1942 banker det på døra til klasse 7A ved Kalvskinnet skole i Trondheim. Utenfor står to menn i Statspolitiets grågrønne uniformer. De er kommet for å hente Cissi. Cissi Klein har mange gode klassevenninner. Hun går på ski i Bymarka, synger i kor og hjelper til i farens butikk Sæbemagasinet. Vi følger Cissis oppvekst og blir med de siste skjebnetunge månedene i livet hennes. Dette er også beretningen om foreldrenes flukt fra pogromene i tsarens Russland, til de endte opp i Trondheim, byen Cissi kalte «den tryggeste plassen på jord». Sammen med broren, foreldrene og de andre jødene i byen blir Cissi sendt med tog til Oslo. Transporten over fjellet blir forsinket, så de rekker ikke avgangen med skipet «Donau» neste dag. De må tilbringe vinteren innesperret i Bredtvet fengsel, til tyskerne har ordnet ny transport til Auschwitz i februar 1943.

Historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz

Ingen skal få se at jeg gråter

Bággojohtin – tvangsflytting, er et ord som fikk sin opprinnelse i 1919 etter at norske og svenske myndigheter inngikk avtale om å redusere forflytning av reinflokker over grensen. Utmarka på norsk side skulle ikke lenger kunne benyttes av de nomadiske samene. Resultatet var at et stort antall samiske familier med reinflokker ble flyttet til svensk side, og dermed mistet de tilgang beiteområder i Norge i sommerhalvåret. Samiske Elin Anna Labba, som selv tilhører en familie som ble tvangsflyttet, har på bakgrunn av intervjuer og et omfattende kildemateriale dokumentert påkjenningene som ble påført dem som endte på den svenske siden av grensen, og de som ble etterlatt hos slekt i Norge. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om tvangsflyttingen av samene

Herrene sendte oss hit

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv. Ella Maries framføring av bygda Mázes joik på NRKs Stjernekamp gjorde dypt inntrykk på TV-seere landet rundt. I etterkant ble hun kontaktet av mange som ville fortelle sine familiers historier om hvordan det har vært å vokse opp som same. Ella Marie ville hedre alle disse menneskene gjennom å fortelle sin egen historie. Det er en beretning om skamfølelse, motgang og kamp, men også mye stolthet, samhold og glede. Og som del av en bevegelse av unge samer, er det også en fortelling om håp for en bedre fremtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Indigenous continent

Lignende bøker: