Nyttårsaften 1974 samles barndomsvenninnene Anja og Kim og mødrene deres, som også er venninner. Det blir en kveld som tar et dramatisk oppgjør med tabuer fra fortiden. Romanen er en tidsfabel, sett gjennom øynene til avdøde Maija og finsknorske Anja. De vokser om i etterkrigstiden er preget av bohempregede kunstnermiljø, påvirket av femtitallets kjønnsrollemønster, en arv som senere krasjer med sekstitallets opprør og syttitallets kvinnekamp. Her vanker de på kjente steder som Kunstnernes Hus, Theatercaféen, Lorry og Club 7. Omtalen er utarbeidet av BS.

Maijas odyssé

Tabu

Nino Haratischwilis roman “Det åttende livet (Til Brilka)” handler om kjærlighet og hat, kommunismens fremvekst og fall - og om en hemmelig sjokoladeoppskrift som bare kvinnene i familien kjenner til. En sjokoladeoppskrift som bærer med seg både ekstase og fortapelse. Året er 1900 når Stasia, datteren til en anerkjent sjokoladefabrikant, blir født i Georgia. Her starter en slektskrønike som strekker seg over seks generasjoner, gjennom hele “det røde århundret”, og et Europa i endring. Stasia tar med seg sjokoladeoppskriften til både St. Petersburg og Tbilisi. Etter Sovjetunionens oppløsning, spres familien. Kitty, Stasias datter, flykter til London, mens oldebarnet Nitsa flytter til Berlin. Nitsa forteller familiens historie til niesen Brilka. Nino Haratischwili bor i Tyskland og skriver på både georgisk og tysk. Hun er forfatter, dramatiker og teaterregissør. Romanen har fått flere priser i Tyskland og ble langlistet til International Booker Prize. Omtalen er utarbeidet av BS.

Det åttende livet (til Brilka)

Sachsen, 1681: Femten år gamle Anna Voigt tiltales for å ha drept sitt nyfødte barn. Blir hun kjent skyldig, vil straffen være døden. Denne romanen folder ut den forbløffende fortellingen om Anna Voigt, om et samfunn som straffer sine døtre og sønner hardt, om tortur og henrettelser, om den medisinske lungeflyteprøven som ble starten på moderne rettsmedisin, om hevn, forfengelighet og ortodoksi, om gammel tid mot ny tid. Ut fra et unikt historisk materiale trer et mylder av skikkelser levende frem, skildret med stor innsikt og innlevelse. "Lungeflyteprøven" er basert på virkelige hendelser, aldri før fortalt.

Forsvar for en ung kvinne som var mistenkt for spedbarnsdrap : roman

Lungeflyteprøven

«Arvejord» er en fortelling som er sterkt forankret i tid og sted, men fortalt med en intensitet og lidenskap for menneskenes skjebne som gjør den til en magisk og dypt berørende leseropplevelse. Med morens urne i armene kommer en kvinne til et ensomt hus i en stor skog. Når det siste glasset med mammas tyttebærsyltetøy er tømt, er hun den eldste i familien. Huset, jorden og skogen er hennes arv. Maria Turtschaninoff er finlandssvensk og har bak seg en rekke fantasybøker for unge. Arvejord er hennes debut for voksne lesere. Fra soldaten Matts tok det første spadetaket i den Østerbotnske jorden på 1600-tallet og frem til i dag, følger vi familien på slektsgården Neverbacka. De lever av og med naturen, blant gylne multer, magiske myrer, mystiske dyr og skogsvesener. Folket på gården møter mange prøvelser opp gjennom århundrene: krig, epidemier, død og hjertesorg, men skogen er tryggheten og hjemmet.

Arvejord

Forfatterens bestemor, Aleksandra, ble født i Donbass i 1924, og som 18-åring ble hun deportert fra Ukraina av nazistene og satt til å jobbe i den tyske krigsindustrien. Mange år senere, i skyggen av den russisk-støttede okkupasjonen av Øst-Ukraina, tar Aleksandras barnebarn seg over grensen for å oppsøke bestemorens fødested. Der «møter» hun - på fantasiens vinger - sin oldefar Nikolaj, som i 75 år har ventet på sin datters gjenkomst. Sammen legger de ut på en reise i tid og rom, på jakt etter slektninger som revolusjon, verdenskrig, hungersnød og til slutt den russiske okkupasjonen har spredd for alle vinder. En hjerteskjærende familiesaga som spenner over et helt århundre i Ukraina.

Aleksandra

Alle sønnene, bortsett fra Aljosha som er novise i et kloster, hater av ulike grunner gamle Karamasov. Dmitri fordi han er forelsket i samme kvinne som faren, Ivan fordi han er så lik ham, mens Smerdjakov avskyr den gamle fordi han ødela moren. Alle brødrene vil ha farens penger, og han myrdes på mystisk vis. Hvem er den skyldige?

Brødrene Karamasov

Vi befinner oss på Oslo vest like etter andre verdenskrig. Her bor Ewald og Maj Kristoffersen sammen med sønnen Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som får det prestisjefulle oppdraget å lage en kampanje til Oslos 900-årsjubileum, mens Maj er aktiv i Røde Kors. I dette episke verket blir leseren kjent med Oslo, gatene som binder byen sammen og menneskene som lever i dem. Med Ewald og Maj, slakteren, legen og hyggepianisten på Bristol. «Byens spor» er første bind i en planlagt trilogi. Omtalen er utarbeidet av BS.

Byens spor. [1]. Ewald og Maj

Det er lys i vindauget i tredje etasje i Berjaflotvegen 9. Der står Per Eikemo, 86 år gammal, og ser ut over Odda. Dette er ikkje hans tid, og det er ikkje lenger det Odda han kjenner. Men huset står, huset som far hans bygde, og som Per sjølv måtte overta som 14-åring da faren døydde. Her voks han opp, saman med dei fire brørne sine, den eine villare enn den andre. Dei har halde det gåande med husbygging, idrettslag, amerikareiser og maratonløp. Dei fire etasjane har alltid vore fulle av liv og prosjekt. No er det berre Per igjen i huset - og klokka som stadig tikkar og går. Marit Eikemo, som sjølv voks opp i Berjaflotvegen 9, har skrive ei underhaldande og rørande forteljing om eit hus, ein familie og ein industristad. Boka er ein sørgjesong og ei kjærleikshistorie om alt som går tapt, om det som formar oss og om krafta som held oss i live.

Vi er brødrene Eikemo

Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men led samtidig av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1920 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen "På sporet av den tapte tid". Med dette verket var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Dette bindet inneholder delene "Omkring Madame Swann" og "Balbec". I 2013 var det hundre år siden starten på flerbindsverket På sporet av den tapte tid kom ut i Frankrike.

På sporet av den tapte tid. Bind 2. I skyggen av piker i blomst

Handlingen spenner over fire generasjoner, og kronologisk åpner den fredsdagen 1945, da hovedpersonens mor, Vera, 19 år gammel, blir voldtatt på et tørkeloft i Kirkeveien. Resultatet av voldtekten er Fred, halvbroren. Den yngre broren heter Barnum, og er bokens hovedperson. Forholdet mellom disse brødrene er romanens kjerne. Storebroren er kompromissløs, hatefull, taus, med en gjennomgangsreplikk "Skal jeg drepe faren din for deg, Barnum". Barnum er liten av vekst, sky, engstelig, en kunstner. Store deler av romanen omhandler hans oppvekst. Geografisk spenner romanen fra Berlin til Nord-Norge, men sentrum ligger hele tiden i og rundt Kirkeveien i Oslo. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Halvbroren

Lignende bøker: