I denne selvbiografiske tegneserieromanen møter vi lille Riad som vokser opp som barn av en syrisk far og en fransk mor i Libya og Syria. Riads far er besatt av panarabismen, og ser opp til de store arabiske diktatorene Muammar Gaddafi, Saddam Hussein og Hafez-al-Assad. For ham er de symboler på modernitet og makt. Faren har bare ett stort ønske, og det er at Riad skal gå på syrisk skole og bli en moderne og velutdannet araber - en fremtidens araber. Nå kjemper Riads mor for å få barnet sitt tilbake til Frankrike, og Riad søker tilflukt fra tenåringsproblemene sine ved å fordype seg i det paranormale. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fremtidens araber. Del V. Barndom i Midtøsten 1992-1994

I denne selvbiografiske tegneserieromanen møter vi Riad, som vokser opp som barn av en syrisk far og en fransk mor i Libya og Syria. Riads far er besatt av panarabismen, og ser opp til de store arabiske diktatorene Muammar Gaddafi, Saddam Hussein og Hafez-al-Assad. Dette er tredje bok i serien. Livet i den syriske landsbyen begynner å tære på den vesle familien. Riads mor lengter tilbake til Frankrike, der skolene er bedre og det finnes supermarkeder. Faren slites på sin side mellom ønsket om å være moderne og den syriske storfamiliens tradisjoner. Boka gir et tankevekkende innblikk i møtet mellom ulike kulturer, mennesker og livssyn, sett gjennom et barns øyne. Første bind i serien vant Sproing-prisen for beste oversatte utgivelse i 2015. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fremtidens araber. Del III. Barndom i Midtøsten 1985-1987

I denne selvbiografiske tegneserieromanen møter vi lille Riad som vokser opp som barn av en syrisk far og en fransk mor i Libya og Syria. Riads far er besatt av panarabismen, og ser opp til de store arabiske diktatorene Muammar Gaddafi, Saddam Hussein og Hafez-al-Assad. For ham er de symboler på modernitet og makt. Faren har bare et stort ønske, og det er at Riad skal gå på syrisk skole og bli en moderne og velutdannet araber - en fremtidens araber. Kontrastene mellom de storslåtte drømmene og virkelighetens ufrihet, fordommer og grusomheter blir likevel for store. I «Fremtidens araber» får vi et tankevekkende innblikk i møtet mellom ulike kulturer, mennesker og livssyn, sett gjennom et barns øyne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fremtidens araber. Del II. Barndom i Midtøsten1984-1985

Hva ville du gjort hvis du var et sted du ikke hadde lov til å være da landet stengte ned i mars i 2020? En dramatisk dag i mars danner rammen for denne fortellingen, om en kvinne som blir tvunget til å ta et nærmest umulig valg. Hun må bestemme seg for om hun skal dra hjem til den kjedelige, men trygge ektemannen Jørgen eller bli værende hos den livsglade kunstneren og elskeren Andreas. Konsekvensene vil bli dramatiske uansett hva hun bestemmer seg for, ikke bare for henne selv, men også for de som står henne nær.

Sommeren før dagen i mars

Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Vold er ikke bare fysisk, vold kan også være psykisk. Dette fikk Sanna Sarromaa erfare - da hennes kjæreste viste seg å være en manipulator. Sarromaa skriver med utgangspunkt i egne opplevelser om hva som skjedde da kjærligheten ble et traume. Hennes selvbilde og selvtillit ble gradvis brutt ned og partneren fikk henne til å tro at hun ikke kunne leve uten ham. Han mishandlet henne emosjonelt og verbalt og snakket nedsettende om seksualiteten hennes. Sarromaa forklarer i boken begreper som gaslighting, voldsspiral og traumebånd og formidler kunnskap fra folk som jobber innen feltet. Vold er et stort samfunnsproblem, og vi trenger mer kunnskap om temaet. For den vanligste reaksjonen når noen forteller at de har vært utsatt for partnervold er: Hvorfor gikk du ikke? Slik tenkte Sanna Sarromaa også, helt til hun selv ble den som ikke greide å bryte ut av et destruktivt forhold.

Om kjærlighet og psykisk vold

Hvorfor gikk jeg ikke?

Den 23. desember 1971 står familien Hildebrandt ved et veiskille. Patriarken Russ, en pastor i en kirke i Chicago, er klar til å bryte ut av det han ser på som et kjærlighetsløst ekteskap. Spørsmålet er om hans fantastiske og ustabile kone Marion bryter ut av det først. Eldstebarnet Clem har kommet hjem fra college og står omtrent i brann med en nyfunnen moral absolutisme. Clems søster Becky har lenge vært den sosiale dronningen i klassen på videregående, men nå har hun beveget seg inn i æraens motkultur. Yngstebroren Perry er lut lei å selge hasj for å finansiere rusavhengigheten sin og har bestemt seg for å bli et bedre menneske. Hvert medlem i familien Hildebrandt søker en frihet som resten av dem står i fare for å kvele. Omtalen er utarbeidet av BS.

Korsveien

Hugsar du ungdomsskulen? Det første kysset? Det andre? Hugsar du bølla? Hugsar du at det ikkje alltid gjekk som du håpte? At det som skulle vere spennande, blei frykteleg? Maja startar på ungdomsskulen. Ho drømmar om å vere ei av dei som blir invitert på festar, ei som har drukke både øl og sprit, ei som har hatt sex. Samstundes vil ho òg vere det barnet ho framleis er, bade med bestevenene Pelle og Maria eller berre sitte på rommet å prate. Faren hennar har forsvunne til sjøs, og ingen veit kor han er. Tida går. Og ein eldre gut dukkar opp - Vampyren. Pelle og Maria forsvinn for ei lita stund. Og Maja føler seg aleine. Kvifor er det ingen som ser henne, ingen som bryr seg? «Ungdomsskulen» er ein skildring av dei turbulente åra av liva våre - tenåra. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ungdomsskulen

Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller ble født i 1868 og vokste opp på Norges første folkehøyskole, Sagatun folkehøyskole. Den ble drevet av foreldrene hennes, og Katti Anker Møller ble tidlig del av et miljø som var preget av nytenking knyttet til for eksempel kristendom, kvinnesak og demokrati. Blant annet var skolen åpen for innføringen av allmenn stemmerett og ønsket en styrking av kvinners og barns rettigheter. Anker Møller opplevde på nært hold hvor tøft livet kunne være for kvinner. Hennes egen mor døde bare femti år gammel etter å ha født ti barn. Dette bidro til Anker Møllers engasjement for seksualopplysning, prevensjon og selvbestemt abort. I 1902 åpnet hun Norges første mødrehjem. Hun dro på foredragsturneer, deltok i den offentlige debatten og var med på å utarbeide barnelover og en mødreforsikring. I denne biografien om Katti Anker Møller får vi en skildring av en uredd kvinne som tross mye motstand bedret mange kvinners livsvilkår. Omtalen er utarbeidet av BS.

En biografi

Katti Anker Møller

I denne selvbiografiske tegneserieromanen møter vi lille Riad som vokser opp som barn av en syrisk far og en fransk mor i Libya og Syria. Riads far er besatt av panarabismen, og ser opp til de store arabiske diktatorene Muammar Gaddafi, Saddam Hussein og Hafez-al-Assad. For ham er de symboler på modernitet og makt. Faren har bare ett stort ønske, og det er at Riad skal gå på syrisk skole og bli en moderne og velutdannet araber - en fremtidens araber. Nå er Riad snart tenåring. Han bor i Frankrike med moren og de to småbrødrene sine, mens faren jobber i Saudi-Arabia. Riads mor og far driver lengre og lengre fra hverandre, og selv om det en stund ser ut til at faren er åpen for det sekulære livet i Frankrike viser det seg at han skjuler en helt annen plan. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Fremtidens araber. Del IV. Barndom i Midtøsten 1987-1992

Lignende bøker: