Alle i den lille byen vet hvilket jerngrep Johanne har på Hilmar. Ikke får han gå ut lenger, ikke får han møte vennene på senteret, og julebordet på samme sted kan han bare glemme. Det er sjalusien som fortærer henne. Alle blikkene han får fra byens kvinner. Når skal det ta slutt? I blokka ikke langt fra senteret bor Philip, som lider av kronisk utmattelse, long covid og handlemani. I etasjen under bor Jesper Eriksen, grinebiter og glad i piller. Sykepleieren Ella sliter også med sitt, for vannet renner inn i kjelleren på det koselige sørlandshuset hun har kjøpt seg, sammen med regningene. Kan Jesper Eriksen og hans tiltagende pillemisbruk være løsningen på pengeproblemene? Johanne den vanvittige er en skarp satire om vold i nære relasjoner, skrevet med nådeløs fandenivoldskhet. Det er også en roman om en kvinne som til slutt innser at tilnavnet hun har fått, også gir henne noen muligheter, noen vanvittige sådan.

Johanne den vanvittige

Slike som Lorden. Dei sprengjer seg inn i meg og eg sprengjer meg inn i dei. Det står eit gammalt Lordeslott oppe ved Lindevatnet og skodar ut over landskapet. Ein hustrig vinter er kommen til den vesle bygda, og ein morgon ligg det ei ung jente i snøen. Det er den lokale barnestjerna, Ellen Sofie Bestandig. Formannen i historielaget, Jon Magne Moi, er overtydd om at han veit kva som har gått føre seg. Og Lorden kjem nærmare. Dette er den tredje nynorskromanen frå Tore Renberg etter Du er så lys og Tollak til Ingeborg. Mørkt lysande og full av vrimlande menneskeliv.

Lorden

Gamle-Giæver bruker sine siste dager på å fortelle sønnen alt om familiehistorien for å bevare den for fremtiden. Han vil at tradisjoner, sedvaner, livsvisdom og ikke minst den 800 år gamle feiden med Iunkerfamilien som bor på nabogården skal huskes, så han får sønnen til å finne frem penn, papir og opptaker.

Giæver og Iunker

En mann går av toget på et lite sted på Østlandet. Han flytter inn i et leid hus, får seg jobb på gamlehjemmet og prøver ellers å gjøre minst mulig av seg. Det er ikke lett på et sted der alle kjenner alle, men etter hvert rusler dagene avgårde, et vanlig liv i en vanlig jobb på et vanlig sted. Og snart får bygda uansett andre ting enn nykommeren å tenke på. En kvinne forsvinner, og alle engasjerer seg i letingen. Samtidig får den anonyme innflytteren stadig hyppigere flashbacks fra livet han har forlatt, og spørsmålet stiger stadig tydeligere frem: Er det mulig å flykte fra seg selv?

Jeg er ingen

Dette er en samling av fem noveller som beveger seg mellom science fiction og poetisk realisme. Novellenes hovedpersoner befinner seg ulike steder i verden: København, Mexico, Nevada. I en poetisk-dystopisk form for et vestlig kapitalistisk samfunn hvor de spekulerer i penger, kropp eller tro har de alle et felles behov for tilhørighet. Den danske forfatteren Jonas Eika debuterte i 2015 med “Lageret Huset Marie”. I 2019 vant han Nordisk råds litteraturpris for novellesamlingen “Efter solen” (2018). Omtalen er utarbeidet av BS.

Noveller

Etter sola

Boka er full av historier som vokser ut av teksten og som overskrider grenser språklig, mentalt og verdslig. Teksten forskyver tid og rom og identitet, og leseren må justere sin forståelsesplattform for ikke å miste fotfestet. Slik leder fortelleren leseren stadig dypere ned og rundt i menneskenes innerste kammer.

Straahlbox

På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet. Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Cuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider. Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet? Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet. Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá.

Planterhaug

Huset til Piranesi er ekstraordinært på alle måter. Det har et uendelig antall rom, korridorene er endeløse, og stilt opp mot veggene står tusenvis på tusenvis av helt unike statuer. Inne i labyrinten er et helt hav fanget. Bølger dundrer opp trappeoppgangene, og hele rom blir fylt på et øyeblikk. Men Piranesi er ikke redd for huset sitt; han kjenner tidevannet, og han lever for å utforske det. I huset finnes også en annen mann. To ganger i uka kommer han til Piranesi og ber om hjelp med å undersøke en stor hemmelighet. Men når Piranesi fortsetter å utforske dukker det opp bevis om at en tredje person befinner seg inne i labyrintene, og en grusom sannhet begynner å komme frem i lyset. Susanna Clarke har tidligere hatt stor suksess med romanen «Jonathan Strange og herr Norrell».

Piranesi

Tragedie i tre akter

Handlingen er lagt til en øde polsk landsby. Engelsklæreren og amatørastrologen Janina Duszejko finner naboen sin død på gulvet i hjemmet hans. Omstendighetene er merkelige. Hun legger merke til at det står flere hjorter utenfor vinduet. Flere av landbybeboerne, alle tilknyttet den lokale jaktklubben, blir etter hvert funnet myrdet. Janina engasjerer seg i etterforskningen, og det er det ikke alle som liker. Boka var nominert til Man Booker International Prize 2019. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Før plogen din over de dødes knokler

Lignende bøker: