Daphne har alltid elsket hvordan forloveden hennes, Peter, forteller historien deres. Hvordan de møttes (på en vindig dag), forelsket seg (over en villfaren hatt) og flyttet til hjembyen hans ved innsjøen for å begynne et liv sammen. Han var veldig flink til å fortelle den, helt til han innså at han var forelsket i bestevennen sin fra barndommen, Petra. Og det er slik Daphne begynner historien sin: strandet i det vakre Waning Bay, Michigan, uten familie eller venner, men med drømmejobben som barnebibliotekar (som bare så vidt betaler regningene). Hun foreslår å flytte sammen med den eneste personen som kan forstå hvordan hun føler seg: Petras eks, Miles Nowak. Miles er kaotisk og elsker ballader om hjertesorg, og er stikk motsatt av den seriøse Daphne - hvis kollegaer vet så lite om at de har et veddemål om at hun enten er FBI eller i et vitnebeskyttelsesprogram. De to romkameratene unngår hverandre for det meste, helt til en dag, da de begge drukner sorgene sine og de danner et forsiktig vennskap og en plan. Hvem kan klandre dem hvis den planen også involverer å legge ut misvisende bilder av sommereventyrene deres sammen? Men det er så klart bare for syns skyld, for Daphne hadde aldri startet dette nye kapittelet av livet sitt med å forelske seg i eksforloveden sin sin eksforlovede, ikke sant?