Odd Nordstoga er ein av Noregs mest folkekjære artistar. I denne boka fortel han si eiga historie. "Eg har bestemt meg for å legge alt skamvit til sides og fylgje meg sjølv med tastatur. Eit slags reality show på papir blir det vel. Eg skal hente fram minne frå stadene mine, frå vegane mine og folket mitt, for det er dei som ligg mellom linjene i musikken min. Fortelje fram baklandet til songane mine. Det er det eg skal prøve på. Der ligg historia mi òg, historia om ein som starta på trekkspel som åtteåring og lét musikken vise vegen heilt hit. Eg håpar det blir ei bok om ein spelemann, for det synest eg er ein fin ting å vera. Å, kunne eg vera ein spelemann!" Spelemann er ei personleg forteljing om å vekse opp på gard, om å vera betre til å spela trekkspel enn fotball, om familielivet og songskapinga heime på Nordstrand og om det såre og det fine med å ha ei syster som er annleis.

Spelemann

Darya Shut vokste opp i en liten by i Sovjetunionen, men før hun hadde begynt i andre klasse, het landet hennes Belarus. Livet hennes i Belarus handlet lenge om det lille, grønne trehuset til mormor og morfar. Der samlet storfamilien seg, og der ble alle viktige beslutninger tatt. I den frodige hagen dyrket mormor det meste hun trengte, for som hun sa: «Man kan aldri helt stole på staten». Alle Daryas besteforeldre var merket av andre verdenskrig og Stalins forfølgelser. Da Daryas far stiller som parlamentskandidat i det første frie valget i Belarus i 1990, havner han ganske raskt i opposisjon til en jevnaldrende kandidat, Aleksandr Lukasjenka. Etter et dramatisk valg fire år senere blir Lukasjenka president og strammer grepet slik at håpet om demokrati svinner. Darya blir ungdom i et nytt diktatur og merker at lærere, naboer og venner ser annerledes på henne og familien.

Min far, jeg og diktatoren

Frihetens pris

"«Epp» heter leiligheten her vi sitter. Den har navn etter adressen i Eppendorfer Weg, og etter Axel Jensens roman. Dette er hytta vår. Her oppe på verandaen kan jeg sitte i timevis og se utover menneskene og trafikken. Jeg så deg på lang avstand da jeg kom gående, du satt liksom urørlig og stirret utover bylandskapet. En indianer, tenkte jeg da jeg gikk opp trappen. Den trappen er ukens spenningsmoment. Kommer jeg opp? Jeg kan måle formen på hvordan jeg tar den trappen. Hvor ofte må jeg stoppe? Foreløpig kommer jeg helt opp til annen etasje. Jeg vet ikke hvor lenge jeg gjør det." Ingvar Ambjørnsen har levd mer enn halvparten av livet i Hamburg, og det er her flertallet av bøkene hans er blitt til. Her møter han Alf van der Hagen til en serie åpenhjertige samtaler som til sammen utgjør boka "Ønsk meg heller god tur". Ambjørnsen forteller om oppveksten i Larvik, der han var med i speideren og i Natur og Ungdom og fikk et sterkt og vedvarende forhold til naturen, om tiden han jobbet på psykiatrisk sykehus i Lier og Bergen og som senere ble til debutromanen 23-salen, om det avgjørende møtet med Torstein Hilt i Forfatterforlaget og undergrunnsmiljøet i Oslo, om livet i Hamburg, om rus, angst og alvorlig sykdom. Men aller mest handler det om skriving, om flere tiår med en enorm kreativitet og produksjon som har gjort Ambjørnsen til en av våre aller mest folkekjære forfattere.

Samtaler med Ingvar Ambjørnsen

Ønsk meg heller god tur

Vi skal alle dø en dag, og døden berører oss alle. Mange har stilt seg spørsmålet om hva som skjer fra dødsøyeblikket og til vi ligger i graven. Tor-Håkon Gariel Håvardsen gir oss innblikk i livet i begravelsesbyrået. Han skriver om gravferdsskikk og bisarre opplevelser, og svarene på spørsmål som: Hvilke tegn viser at man har blitt kvalt til døde? Hva skjer om du dør på ferie i syden? Hvordan ser et dødt menneske ut etter å ha ligget i havet? Hvordan steller man et dødt menneske, og hvordan i all verden rekonstruerer man et hode? Kan asken din skytes opp i verdensrommet? Har de som jobber med død som yrke noen hemmeligheter vi andre ikke vet om? Hva kan et lik fortelle oss? Hvilke hemmeligheter bærer det på? Og mange flere spørsmål. Omtalen er utarbeidet av BS.

Alt om dødsfall, likhenting, forråtnelse og en begravelsesagents liv

En seksti under

I 1970 etablerte den amerikanske sekten Children of God (Guds barn) seg i Skandinavia med sin blanding av dommedagsprofetier og frigjort seksualitet. 18 år gamle Håvard Lillethun fra Bergen var blant dem som lot seg forføre. Han ble et aktivt medlem av sekten, og misjonsvirksomheten skulle ta ham til India, Nepal og Thailand. I førti år levde Håvard og familien i tråd med sektens strenge regler. Samfunnet utenfor besto av fiender, og Guds barn var de utvalgte. Tvang, ydmykelse og manipulasjon var vanlige hersketeknikker, og sex ble brukt som virkemiddel i rekrutteringen av nye disipler. Etter omsider å ha brutt med sekten, skulle det ta Håvard mange år før han innså omfanget av manipuleringen han hadde vært utsatt for, og før han kunne begynne på veien tilbake til seg selv.

Min reise ut av en lukket sekt

Et Guds barn

Dette er historien om en motstandskamp ulik noen annen. Om en livsfarlig kjærlighet. Og om hvorfor Norge måtte holde den skjult. På frigjøringsdagen i 1945 banker det på døra til 26 år gamle Anne Marie Breien i Oslo. Hun skal pågripes for landssvik, og for å ha hatt et forhold til den tyske torturisten Siegfried Fehmer. Det arrestantene ikke vet, er at Anne Marie er en av Norges største krigshelter. Nesten hundre nordmenn har unnsluppet dødsdommer eller harde straffer på grunn av henne. Hun reddet først sin egen far. Det klarte hun etter å ha stormet inn til Fehmer på Victoria terrasse. Snart sto SS-sjefen og den unge kvinnen i et dobbeltspill mellom motstandsbevegelsen og Gestapo. Det kunne utslette begge. Fehmers liste er en nervepirrende fortelling om å risikere alt for å redde liv. Ved hjelp av tidligere upubliserte kilder kaster boka nytt lys over hvordan verken Anne Marie eller metodene hun benyttet passet inn da den offisielle norske krigshistorien skulle skrives.

Dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn

Fehmers liste

Lena Andersson gjorde panskandinavisk suksess med de to bøkene om Esther Nilsson og hennes håpløse kjærlighetsprosjekter. «Sveas sønn» er en annen type roman – en slektssaga som strekker seg over tre generasjoner, fra det svenske folkehjemmets begynnelse, til utbygget velferdsstat og overgangen til serviceøkonomien. I sentrum for handlingen står Ragnar, født i 1932 og en ekte arbeider. Vi følger ham fra barndom til alderdom, fra en tid der han nærmest kan sies å inkarnere arbeidersjela som en traust, hardtarbeidende og pålitelig fyr, til eldre dager der han betakker seg støyen og glamouren på kaffebarene som plutselig dukker opp på hvert hjørne. Hva skjer med Ragnar, når samtiden gjør han til en historisk etterlevning? Og hva har skjedd med Sverige i hans livstid? Lena Anderssons skriver frem et bilde av et livsløp, men også historien om det moderne Sveriges fremvekst. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sveas sønn

Eva og Lars møtes tilfeldig utenfor Gimle kino, en februardag i 1960. Etter et knapt år er de gift, og får sitt første barn. Senere kommer det to barn til, og gjennom seksti- og syttitallet beveger familien seg sømløst fra arbeiderklasse til middelklasse. Selv om de vokser opp under nær ideelle forhold, sliter likevel de tre barna med å tilpasse seg voksenlivet. Den eldste ender opp som en statist i sin kones familie, den neste gifter seg med en fastlege som viser seg å være inkompetent, mens yngstemann bruker halve livet på å forstå at han ikke kommer til å bli en stor filmskaper. Årene går, og når foreldrene blir gamle og faller fra, er det lite som binder søsknene sammen, bortsett fra leiligheten i Heidruns gate på Frogner, som nå er verdt en formue, en leilighet som alle gjerne vil ha, men ingen har råd til å overta.  Heidruns gate er nådeløs og morsom roman, et familieepos som strekker seg over nesten 200 år.

Heidruns gate

Chile, 1920. Violeta blir født inn i en velstående familie, som første jente etter fem sønner. Samtidig kommer spanskesyken til landet, men takket være farens forutseenhet overlever familien. Under depresjonstiden mister familien alt de eier, og må flytte til en avsidesliggende del av landet. Violetas liv preges av viktige historiske hendelser: kampen for kvinners rettigheter, tyranners seire og fall, og til slutt ikke én, men to pandemier. Boken inngår i BS Bestselgerabonnement. Omtalen er utarbeidet av BS.

Violeta

I 1962 presenterte Andy Warhol 32 lerreter av Campbells suppebokser i et galleri i New York. Kunstverdenen, og hva vi anser som kunst, ville aldri bli den samme igjen. Nå kan du følge Andy gjennom oppveksten i Pittsburgh, under flyttingen til New York, mens han fant inspirasjon og da han erobret den kreative verdenen i denne unike, grafiske biografien. Oppdag mer om Warhol og livsstilen hans, og om hvordan han utviklet seg som kunstner i «Andy Warhol: A Graphic Biography».

Neste
Bok

Andy Warhol

Lignende bøker: