All creatures great and small

Stella mister alt som betyr noe for henne i løpet av et eneste døgn: ektemannen, leiligheten og jobben. Hun sørger og overvåker sin utro eksmann på sosiale medier, men finner snart ut at Stockholm ikke er noe værende sted for å komme videre. For å finne ro flytter hun til et falleferdig hus på landet sør i Sverige, men innen kort tid er hun trukket inn i både konflikter og intriger også her. «Bare litt til» er en frittstående feel-goodroman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Bare litt til

1990-talet var tiåret Noreg fekk ny konge og lady Diana døydde. I Gjesdal kommune overtar to jenter kvar sin gard. Dei to odelsjentene har heilt ulike idéar om gardsdrift. Den eine av dei utviklar nye sauesortar og sprengjer grenser, medan den andre synest at notidas landbruk har blitt for moderne. Ho lanserer tanken om antidrift, som skal vise seg å få alvorlege konsekvensar ikkje berre for ho, men for heile Jæren. Omtalen er utarbeidd av BS.

Du er bonde

Vera sit i billettluka i den lokale svømmehallen i Vrangdal. Ho sit der og håpar at nokon i kommuneadministrasjonen skal døy, eller pensjonere seg. Vera er ikkje vondsinna, men ho er desperat. Og det visar seg at ho har god grunn. Siri Kvamme er forfattar og leiar for Litterær Salong i Haugesund. Dette er den tredje romanen hennar, etter “Vinterhjerte” (2008) og “Nattgjengar” (2012). Omtalen er utarbeidd av BS.

Vidunderlege Vera

"En dag, etter tjue års samliv, stilte Svein seg opp foran mikrobølgeovnen og sa at han ikke lenger hadde følelser for meg. Det var i 2014, og antakelig mener han fortsatt at jeg aldri ga han nok kjærlighet, at det var derfor forholdet tok slutt, og helt sikkert tror flere på den versjonen enn på min, men det er fordi nedslagsfeltet hans har vært større: Det er tettere trafikk på Autopartner enn på rådmannens kontor". Ikke mennesker jeg kan regne med handler om Linda Hansen, tobarnsmor og ansatt i kommunen. Det er en roman om hvordan det er å skjønne at mannen din har lagt seg etter Veronika Hagen, den eneste dama i bygda med glamour. Og om stolthet, skam og en stigende hevnlyst.

Ikke mennesker jeg kan regne med

Etter ei rekkje hektiske år i Oslo reiser Agnes Ravatn med mann og baby frå Frogner til den vesle vestlandsbygda Valevåg. Planen er å få ei roleg permisjonstid, i eit nedslite småbruk utan internett. Omkransa av skog, fjell og sauer snirklar dagane seg sakte av garde for den vesle familien. Kveldane går med til å drikke vin og samtale med den næraste naboen, ven og forfattarkollega Einar Økland. Resultatet er denne boka, ei samling stasjonære reisebrev frå eit halvår på bygda. Det handlar om det enkle livet, skriving, lykke og jakta på det perfekte knekkebrødet. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ei lita bok om livet på landet

Verda er ein skandale

Aslaug har en i utgangspunktet meningsfull jobb som kommunikasjonsansvarlig i den ideelle organisasjonen Framtid med Visjon. Likevel fyller jobben henne med stadig økende ulyst og irritasjon - i den grad at høydepunktet i arbeidsuka er kake til lunsj hver onsdag. Virkelig akutt blir vantrivselen når den hundre prosent politisk korrekte Karen-Britt ansettes og tildeles kontorplass til venstre for Aslaug i det åpne kontorlandskapet. En mental bombe er i ferd med å detonere - i nær framtid.

Tute med de ulver som er ute

"Jeg har kolleger" er en roman om arbeid. «Heldigvis fikk jeg meg jobb. I kommunen. Hvordan forholder du deg til å bli slått? spurte hun som intervjua meg.» Med ømhet, alvor og komikk skildrer Camilla Bogetun Johansen hvordan det er å være en kropp i verden og å bruke den kroppen til å jobbe med noe mange ser ned på, nemlig omsorg. Vi møter geologistudenten, kokken, telefonselgeren, den tidligere håndmodellen, kunstneren, de ufaglærte, vernepleierne og andre. Felles for dem er at de jobber i bolig. Hva slags arbeid er egentlig omsorg? Og hvem er omsorgsarbeideren? "Jeg har kolleger" handler om å jobbe i en bolig for psykisk utviklingshemmede autister, om penger og drømmer - og om å være en kropp som leiter etter et trygt sted å være.

Jeg har kolleger

Som ung, nyutdannet lege fra Oslo søker Ingvild Holtan-Hartwig om turnustjeneste i Karasjok. I fortellingen får vi høre om hennes møte med et samfunn og en levemåte som er totalt forskjellig fra det hun er vant med. Livet på vidda blir en brå overgang fra storbytilværelsen. Hun forteller om samtaler med syke og sårbare, med pårørende og kolleger, og hvordan de former henne som lege. Gradvis blir hun fortrolig med alle sider ved bygdelivet, både de gode og de mindre gode. Som turnuslege og etter hvert fastlege må hun takle mange utfordringer: Skal man behandle eller ikke? Hvem bestemmer når et liv er ferdig levd? Hva er egentlig god helsehjelp? Hva vil det egentlig si å gjøre en god jobb og å leve et godt liv? Dette er en morsom, sår og rørende bok om å leve livet litt annerledes enn hva man først hadde tenkt – og om å prøve å være en god lege.

Et år i Karasjok

Legen på vidda

Andreas Hjelmås er 29 år og snart ferdig utdannet litteraturviter. Kjæresten hans har nettopp forlatt ham og hva gjør han med livet sitt nå? En dag ser han en stillingsannonse om en ledig jobb som bibliotekar på Tysnes. Han bestemmer seg for å søke. Andreas brenner for litteraturen, har en sterk formidlingstrang og drømmer om å skape en lokal litterær offentlighet. "Alt vel i biblioteket?" er en roman om å få den første relevante jobben, om å stable et liv på beina, om å bli voksen. Jan Erik Kolaas f. 1960, bor i Bergen og er utdannet litteraturviter. Han har jobbet i en årrekke som bibliotekar, først på Tysnes, og senere i Vaksdal. I 2021 mottok han Vaksdal kommune sin kulturpris for sitt arbeid med litteratur og kulturformidling.

Neste
Bok

Alt vel i biblioteket?

Lignende bøker: