All creatures great and small

1990-talet var tiåret Noreg fekk ny konge og lady Diana døydde. I Gjesdal kommune overtar to jenter kvar sin gard. Dei to odelsjentene har heilt ulike idéar om gardsdrift. Den eine av dei utviklar nye sauesortar og sprengjer grenser, medan den andre synest at notidas landbruk har blitt for moderne. Ho lanserer tanken om antidrift, som skal vise seg å få alvorlege konsekvensar ikkje berre for ho, men for heile Jæren. Omtalen er utarbeidd av BS.

Du er bonde

"Jeg har kolleger" er en roman om arbeid. «Heldigvis fikk jeg meg jobb. I kommunen. Hvordan forholder du deg til å bli slått? spurte hun som intervjua meg.» Med ømhet, alvor og komikk skildrer Camilla Bogetun Johansen hvordan det er å være en kropp i verden og å bruke den kroppen til å jobbe med noe mange ser ned på, nemlig omsorg. Vi møter geologistudenten, kokken, telefonselgeren, den tidligere håndmodellen, kunstneren, de ufaglærte, vernepleierne og andre. Felles for dem er at de jobber i bolig. Hva slags arbeid er egentlig omsorg? Og hvem er omsorgsarbeideren? "Jeg har kolleger" handler om å jobbe i en bolig for psykisk utviklingshemmede autister, om penger og drømmer - og om å være en kropp som leiter etter et trygt sted å være.

Jeg har kolleger

Etter ei rekkje hektiske år i Oslo reiser Agnes Ravatn med mann og baby frå Frogner til den vesle vestlandsbygda Valevåg. Planen er å få ei roleg permisjonstid, i eit nedslite småbruk utan internett. Omkransa av skog, fjell og sauer snirklar dagane seg sakte av garde for den vesle familien. Kveldane går med til å drikke vin og samtale med den næraste naboen, ven og forfattarkollega Einar Økland. Resultatet er denne boka, ei samling stasjonære reisebrev frå eit halvår på bygda. Det handlar om det enkle livet, skriving, lykke og jakta på det perfekte knekkebrødet. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ei lita bok om livet på landet

Verda er ein skandale

Aslaug har en i utgangspunktet meningsfull jobb som kommunikasjonsansvarlig i den ideelle organisasjonen Framtid med Visjon. Likevel fyller jobben henne med stadig økende ulyst og irritasjon - i den grad at høydepunktet i arbeidsuka er kake til lunsj hver onsdag. Virkelig akutt blir vantrivselen når den hundre prosent politisk korrekte Karen-Britt ansettes og tildeles kontorplass til venstre for Aslaug i det åpne kontorlandskapet. En mental bombe er i ferd med å detonere - i nær framtid.

Tute med de ulver som er ute

Stella mister alt som betyr noe for henne i løpet av et eneste døgn: ektemannen, leiligheten og jobben. Hun sørger og overvåker sin utro eksmann på sosiale medier, men finner snart ut at Stockholm ikke er noe værende sted for å komme videre. For å finne ro flytter hun til et falleferdig hus på landet sør i Sverige, men innen kort tid er hun trukket inn i både konflikter og intriger også her. «Bare litt til» er en frittstående feel-goodroman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Bare litt til

Da James Rebanks tok over familiegården i engelske Lake District, hadde det skjedd gjennomgripende forandringer i det gamle jordbrukslandskapet. Minnene om bugnende natur fylt med rikt dyreliv samsvarte ikke med de omgivelsen han nå drev jordbruk i. I denne boken viser Rebanks hvordan man rundt om i verden har drevet rovdrift som har bragt naturen nær bristepunktet, med det resultatet at de gamle jordbrukssyklusene med balanse mellom menneske og natur er brutt sammen. Rebanks sår likevel et håp for fremtiden: I sitt lille hjørne av England legger han ned en innsats for å bringe gamle tradisjoner tilbake fra fortiden, for på den måte bidra til løsninger som man kan høste av i fremtiden. Omtalen er utarbeidet av BS.

En felles arv

Livet på landet

Det er krevjande å vere vaksen. Tilia strevar med å finne plassen sin blant desse ansvarlege menneska, som til dømes kjærasten Adrienne, som er så sikker på alt. Planter, derimot, dei er det enklare å omgi seg med. Med nok føde veks dei og blømer. Når Adrienne ymtar frampå om barn, er det eit tre Tilia mest av alt vil ha, ein liten rosehagtorn. Rosehagtornen er ei sorgmunter skildring av den tornefulle vegen inn i vaksenlivet. Omtalen er utarbeidd av BS.

Rosehagtornen

En ung kvinne bor på et lite tettsted langs norskekysten. Hun observerer oppmerksomt hverdagene slik de fremstår rundt henne. De består av for det meste av skolebrød fra Shell, bilkjøring langs den ene veien som finnes og samlinger på kaia når Hurtigruta legger til. Barndomsvenninna Miriam hygger seg med hverdagens trygge gjentagelser, mens kjæresten Jørn bygger hus på tomta ved siden av mora. Hovedpersonen vil også gjerne være tilfreds med det livet hun lever, men klarer ikke finne den samme roen som de rundt henne synes å gjøre. Hun burde vel være fornøyd med det hun har? Men dissonansen mellom henne og omgivelsene blir stadig tyngre å bære. Dette er Hilde Stålskjær Osens første bok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi bare kjører, så ser vi

Andreas Hjelmås er 29 år og snart ferdig utdannet litteraturviter. Kjæresten hans har nettopp forlatt ham og hva gjør han med livet sitt nå? En dag ser han en stillingsannonse om en ledig jobb som bibliotekar på Tysnes. Han bestemmer seg for å søke. Andreas brenner for litteraturen, har en sterk formidlingstrang og drømmer om å skape en lokal litterær offentlighet. "Alt vel i biblioteket?" er en roman om å få den første relevante jobben, om å stable et liv på beina, om å bli voksen. Jan Erik Kolaas f. 1960, bor i Bergen og er utdannet litteraturviter. Han har jobbet i en årrekke som bibliotekar, først på Tysnes, og senere i Vaksdal. I 2021 mottok han Vaksdal kommune sin kulturpris for sitt arbeid med litteratur og kulturformidling.

Neste
Bok

Alt vel i biblioteket?

Lignende bøker: