Linn Wiik blir utsatt for overgrep av onkelen sin som ung jente. Den eneste hun forteller det til, er dagboken sin. Da onkelen får en datter mange år senere, anmelder endelig Linn ham - for å beskytte kusinen. «Jeg håper du taper rettssaken», sier Linns tante, som er gift med onkelen. Hun vil ikke at datteren skal vokse opp med en far i fengsel. Linn vinner saken, og onkelen og tanten skiller seg, men kusinen Eline må bo halvparten av tiden hos faren. Og i familien snakker de ikke noe mer om den mørke hemmeligheten. Det skal vise seg å være et katastrofalt valg. Nå bryter Linn og Eline sin egen og familiens taushet, og sammen konfronterer de mødrene sine om de hjerteskjærende følgene av det de aldri snakket om. Ved hjelp av egne dagbøker og samtaler som aldri før har blitt tatt, forteller de en historie hvor både mødre og døtre får plass til å dele sin versjon av familiehemmeligheten de har holdt på i nesten tretti år.

Dette kan være vår hemmelighet

16 år gammel blir Cilka Klein sendt til Auschwitz. Det skal bli skjønnheten som redder livet hennes, men det blir også hennes skjebne. Leirkommandanten tar henne til side og bruker henne til å dekke sine private behov. I 1945 blir leiren frigjort av russerne, men hun bli dømt for å ha samarbeidet med tyskerne og sendt til Sibir. 18 år gammel befinner hun seg nå i den brutale Gulag leieren. Her klarer hun å hente en styrke i seg selv, som gjør henne sterk nok til å hjelpe både seg selv og andre. «Cilkas reise» er fortsettelsen på historien fra «Tatovøren i Auschwitz». Omtalen er utarbeidet av BS.

Cilkas reise

Daria flytter fra hjemlandet Polen til Malmö for å starte et nytt liv. Hun skaffer seg jobb som servitør på en restaurant, der timelønna er på 50 kroner. Det tar ikke lang tid før Daria oppdager at det er mer som ikke er som det skal på hennes nye arbeidsplass. Tegneserien «Lønnsslaver» er en historie om kampen for verdige arbeidsvilkår fra en som står utenfor det etablerte arbeidslivet. Samtidig handler den om å føle seg fremmed i et nytt land. Boka er basert på virkelige hendelser. NB: tekst på norsk og engelsk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lønnsslaver

«En måtte nok ha vært der» starter med at Tue blir kastet ut av leiligheten på Fredriksberg i København. Eierens siste ord til ham er «Du har vært en pest og en plage siden du flyttet inn. Bråk om natten. Oppskrapte gulv. Ødelagte kjøkkenhåndklær. Du spiser til og med maten min!» Han har ikke noe sted å dra, og å reise hjem til Skive og den voldelige faren er ikke noe alternativ. I stedet pakker Tue de få sakene han kan dra rundt på og sniker seg til å sove på jobben. Om dagen selger han avisabonnementer på gata, med vekslende hell. Victoria selger også abonnementer, hun har en vellykket arkitektmor og skal snart søke på kunstskole. For å være grei tilbyr hun Tue å overnatte på sofaen et par dager. Det gjør han gjerne, og han er en gjest det ikke er så lett å bli kvitt. Han nyter møtet med et helt annet hjem enn det han er vant til. Romanen er en rå og humoristisk skildring av å befinne seg utenfor fellesskapet og hele tiden være redd for å bli avslørt. Korsgaard skriver foruroligende og brutalt ærlig om fullstendig rotløshet, og om til slutt å finne hjem.

En måtte nok ha vært der

Menneskene i Majken van Bruggens nye noveller befinner seg i utkanten av samfunnet, de kan kalles den tause majoritet eller de usynlige. I «Utskudd» handler det for eksempel om barn fra dysfunksjonelle familier, gamle og ensomme, og folk som har kjørt seg fast i stivnede relasjoner - alle kjenner de på utenforskap. Sympatien i «Utskudd» ligger konsekvent hos karakterene som strever med å finne en plass i en verden som tilsynelatende ikke har rom for dem. Novellene er rå og usentimentale, og skrevet i et skarpt og korthugd språk, som gjør at skildringene av menneskene blir direkte, ekte og ømme.

Noveller

Utskudd

Vil du vite hva kollegaene dine sier bak ryggen din? Møt Jolene. Hun er ikke veldig sosial, er deprimert og hater kollegaene sine. Takket være en alvorlig IT-feil har hun nettopp fått tilgang til alle epostene og meldingene deres. Hun vet at hun burde rapportere det til HR, men det er vanskelig å motstå ønsket om å vite hva de virkelig synes om henne. Da tilgangen hennes informerer henne om at selskapet snart kommer til å kvitte seg med overflødige ansatte, innser hun at hun kan bruke den nye kunnskapen sin til noe nyttig. Men desto mer hun finner ut om menneskene hun tilbringer mesteparten av tiden sin med, desto vanskeligere blir det å hate dem. Til slutt må Jolene bestemme seg for om hun kan fortsette å leve mellom linjene i eposter, eller om hun er klar for å oppleve verdenen hun har unngått så lenge.

I hope this finds you well

Aisha Shezadi Kausar var en kjent figur i det norske islamistmiljøet da hun reiste til Syria og sluttet seg til IS i 2014. Med seg hadde hun sin ettårige sønn. Noen måneder senere var gutten død. Tre år etter dukket Aisha opp i en kurdisk fangeleir og sa hun ikke lenger var del av IS. Men hvordan kunne en jente fra Bærum i det hele tatt slutte seg til en terrorgruppe som sjokkerte en hel verden? Kristin Solberg, kjent som Midtøsten-korrespondent for NRK, har stått ved frontlinjen i kampen mot IS, ofte i frykt for sitt eget liv. I jakten på svar har hun reist i restene av kalifatet og i tre år ført samtaler med Aisha og dem rundt henne. Resultatet er en historie om oppvekst med mobbing og vold, om radikalisering og om livet i kalifatet. Det er også fortellingen om en journalist som har sett IS' grenseløse brutalitet med egne øyne.

Den andre

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv. Ella Maries framføring av bygda Mázes joik på NRKs Stjernekamp gjorde dypt inntrykk på TV-seere landet rundt. I etterkant ble hun kontaktet av mange som ville fortelle sine familiers historier om hvordan det har vært å vokse opp som same. Ella Marie ville hedre alle disse menneskene gjennom å fortelle sin egen historie. Det er en beretning om skamfølelse, motgang og kamp, men også mye stolthet, samhold og glede. Og som del av en bevegelse av unge samer, er det også en fortelling om håp for en bedre fremtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Derfor må du vite at jeg er same

Stine vokser opp i en liten bygd på Vestlandet. Hjemme går mor med hørselvern på hodet for å stenge ute lydene fra barna. Barneverntjenesten forsøker å hjelpe den dysfunksjonelle familien. En kveld logger Stine seg på internett med mobiltelefonen hun fikk til elleveårsdagen, og lager en profil på en chatteside. For første gang opplever hun å få positiv oppmerksomhet. Noen uker senere skriver hun til gruppa: «Hva er den minst smertefulle måten å dø på?» Før monitor rekker å slette meldingen får elleve-åringen et svar: «Du får ikke lov til å forlate denne verden før du har blitt kjent med meg. Alt skal ordne seg, det lover jeg deg.» Mannen presenterer seg som Otto. En trettisju år gammel mann fra Østlandet. Etter noen måneder med kontakt kommer han til Vestlandet og besøker henne. Det er begynnelsen på et overgrepsmareritt som varer gjennom flere år. Den psykiske makten mannen fikk over den lille jenta skildres nådeløst av forfatteren Anne-Britt Harsem. Stine var redd ham, hun følte på skyld og skam, samtidig var hun avhengig av ham og glad i ham. Han plasserte henne i en umulig situasjon. Mange år senere ser Stine et bilde av Otto i avisen. Han er på konsert, står helt framme ved scenekanten, omringet av masse barn. Hun skjønner at det kan være flere ofre enn henne. Og at hun må stoppe ham. Nå er rollene byttet om. I to år jakter hun på serieovergriperen, samler bevis før hun går til politiet. Etterforskningen avdekker flere ofre, og takket være Stine kan politiet pågripe mannen.

Jakten på en serieovergriper

1749 nordmenn tror at de - og bare de - er på vei mot himmelen. Medlemmene av Menigheten Samfundet i Kristiansand og Egersund kan bare gifte seg med hverandre. Barna skal gå på menighetens skoler. Tolv menn bestemmer. 19 år gamle Robin Andersen ønsker å bryte med menigheten, men våger han? Hele familien hans, mamma, pappa, søsken, besteforeldre på begge sider, tanter, onkler og alle vennene hans - absolutt alle tilhører menigheten. Og han har sett hvordan det er gått med andre som har meldt seg ut. I uke etter uke gjennom sju år - mens han står midt oppe i det vanskelige - forteller Robin sin historie. Ved hjelp av interne og hemmelige dokumenter avdekker forfatter Bjørn Markussen hvordan Samfundet styres, reglene som skal følges, og hvordan menighetens levende vitner bruker Bibelen når de forkynner at alle andre kirker er falsklærende. Robin Andersens fortelling veves sammen med et portrett av trossamfunnet han vil ut av. Menigheten Samfundets særegne og kontrollerende regelverk og holdning til omverdenen blir grundig dokumentert.

Neste
Bok

Alene ut

Lignende bøker: