Nanna lever det gode liv i en villa på Oslos beste vestkant. Hun er nesten 60, partner i et advokatfirma og bestemor. Men den idylliske tilværelsen rakner fullstendig når ektemannen hennes gjennom 30 år går fra henne for en yngre kvinne. Samtidig som Nanna kjemper for livet for å komme seg på beina igjen går en av klientene hennes på jobb et intenst drama som hun blir innblandet i. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ensom er den som ikke er nummer én for noen

Constance forlater juristkarrieren, den fasjonable leiligheten midt i Paris og Laurent, ektemannen gjennom tjue år. Da hun forteller ham at hun er lesbisk, gjør han sitt ytterste for at hun ikke skal få tilbringe tid sammen med deres åtte år gamle sønn Paul. I en absurd rettssak mister hun foreldreansvaret og tildeles samvær én time hver fjortende dag under tilsyn. Det nye livet utforskes med en eksplosiv intensitet. Hun har kortvarige affærer med en rekke kvinner i alle aldre. De er helt forskjellige, i alder, kropp, språk og livsstil, men så fort de vil ha mer av henne, beveger hun seg videre. Hun leser, skriver, røyker og svømmer, og når natten faller på, sover hun på sofaer eller i knøttsmå lånte rom. Hvem dikterer vilkårene for kjærlighet? Finnes det virkelig en riktig og en feil måte å elske noen på? Og i så fall, hvorfor kan man ikke bare gi faen i det? Love Me Tender er en roman om seksualitet, moderskap og normer. Constance Debré er født i 1972 og oppvokst i Paris. Hun kommer fra et velkjent fransk familiedynasti, og er barnebarn av Michel Debré, som var statsminister under Charles de Gaulle. Debré er selv utdannet jurist og jobbet i tjue år som høyprofilert forsvarsadvokat. Hun har skrevet fire romaner og fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Love Me Tender, som er hennes første utgivelse på norsk.

Love me tender

Alenemoren Elinor Nor kjemper en bitter kamp hver eneste dag: for å få endene til å møtes, for å være en god mor i et nabolag der alle har alt de trenger. For å holde på et snev av integritet i møte med NAV, husverter og naboer. Elinor befinner seg i et av fattigdomsspiralens paradokser: stoltheten hun jobber så hardt for å beholde, gjør det umulig å svelge skammen ved å be om hjelp. «Endelig skal vi le» skildrer, med mørk humor, et samfunnslag som sjelden omtales i litteraturen. Dette er Birgit Alms debutroman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Endelig skal vi le

Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Dette er en samling på elleve noveller som skildrer ulike typer mennesker, både menn, kvinner, skilte og gifte, og deres hverdag og forhold til andre. Det fortelles om en kvinne på hyttetur med en nettdate, et skilt par som skal arrangere datterens bryllup og to venninner i førtiårene på danskebåten. Boken har fått mange positive anmeldelser.

Musikk for rasende kvinner

Bea og Niklas lever et bekvemt liv på Östermalm i Stockholm. Men etter en bagatellartet krangel, forsvinner Niklas hjemmefra. Bea tror han skal komme tilbake hvert øyeblikk som helst, bare han får roet seg litt. Men timene går, og ingen Niklas kommer. I dagene som følger fortsetter han å holde seg borte. Og raseriet vokser hos Bea. Sånn oppfører man seg ikke etter et langt ekteskap, med to døtre. Hun tar barna med seg og reiser til familiens sommerhus på Gotland. Det skal jo ikke gå ut over deres ferie at faren har en livskrise. Når det kommer fram at Niklas har truffet en annen, spisser alt seg til. Han er ikke interessert i å forsøke å løse krisen - han vil rett og slett skilles. Hvordan kan han være så følelseskald og urimelig etter alle årene de har hatt sammen? Men kommer virkelig skilsmissen som lyn fra klar himmel? Er det alltid den som forlater, som er den onde? Hva dukker opp når man begynner å skrape i overflaten?

Skilsmissen

For Freya, en 34 år gammel bartender, handler livet om sjekking. Hun sjekker, dobbelt- og trippelsjekker om hun har husket å låse dører, om ovnen er av, vannet står på, eller om telefonen tilfeldigvis ligger og ringer noen akkurat mens hun snakker om dem. Hun sjekker seg for kreft og for flått. Og hun prøver, med en viss ambivalens, å sjekke menn. For Freya er også belemret med håp, en forbannet følelse som får henne til å strekke seg etter ting utenfor hennes rekkevidde. Men hva gjør du når det du håper på, er det du frykter mest? Og hvordan skriver man egentlig en Tinder-bio om man egentlig aldri helt har turt å bli seg selv?

En liten bok om sjekking

Dørene lukkes

Seks år gammel kommer Mustafa til Norge. Han begynner på skole, henger med venner og lager musikk. Han snakker norsk når han er våken, og drømmer på norsk når han sover. Når han er ti år gammel, får han beskjed om å forlate landet. Fra den dagen og frem til i dag har han kjempet for å få lov til å bli. Mustafa er en dirrende fortelling om hva som skjer når en familie blir splittet, og en ung gutt må lære seg å manøvrere mellom offentlige instanser og juridiske paragrafer. Det er en historie som viser hvordan norsk asylpolitikk fungerer. Og om en tenåring som bruker ti år på å slåss mot et system som mener at han ikke er norsk nok. Dette er Mustafa Hasans historie - slik han selv forteller den.

Ikke norsk nok

Mustafa

«En måtte nok ha vært der» starter med at Tue blir kastet ut av leiligheten på Fredriksberg i København. Eierens siste ord til ham er «Du har vært en pest og en plage siden du flyttet inn. Bråk om natten. Oppskrapte gulv. Ødelagte kjøkkenhåndklær. Du spiser til og med maten min!» Han har ikke noe sted å dra, og å reise hjem til Skive og den voldelige faren er ikke noe alternativ. I stedet pakker Tue de få sakene han kan dra rundt på og sniker seg til å sove på jobben. Om dagen selger han avisabonnementer på gata, med vekslende hell. Victoria selger også abonnementer, hun har en vellykket arkitektmor og skal snart søke på kunstskole. For å være grei tilbyr hun Tue å overnatte på sofaen et par dager. Det gjør han gjerne, og han er en gjest det ikke er så lett å bli kvitt. Han nyter møtet med et helt annet hjem enn det han er vant til.

En måtte nok ha vært der

Jeg-fortelleren har vært sammen med samboeren Phillip i åtte år, og helt frem til nå har de vært enige om at de ikke skal ha barn. Hun er fast bestemt på valget sitt, men verken Philip, venner, kolleger, familiemedlemmer eller moren hennes vil slå seg til ro med valget hennes, og de bedyrer at en ikke kan leve et fullverdig liv uten barn. Det tabubelagte valget hennes gjør at hun havner i vanskelige situasjoner, blant annet med en tidligere kollega som sier hun blir uvel når hun møter mennesker som ikke vil ha barn. Boken utforsker morsrollens mange aspekter og valget om barnløshet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Aldri, aldri, aldri

Lignende bøker: