Bjørn Ingvaldsen1998
Romaner
Synsvinkelen ligger hos Bjørnar som er 11 år. Historien er formet som et tilbakeblikk hvor handlingen utspiller seg fra mai-august med et avklarende sluttkapittel fra påskeferien. Bjørnar forteller nøkternt hva som skjer rundt ham uten store ord og følelsesutbrudd. Dette er dog gjort på en slik måte at leseren aldri er i tvil om angsten, forvirringen og de ubesvarte spørsmålene som bor i gutten. Denne sommeren medfører store omveltninger for Bjørnar. Mora blir syk, hun har fått kreft, og innlegges på sykehus. Ingen forteller barna hva som feiler mora, og gjennom Bjørnars tanker får leseren ta del i barnets registrering av de voksnes endrede atferd. Intuitivt forstår han at det er meget alvorlig, men tør ikke spørre direkte, og de voksne klarer utrolig nok ikke å formidle ham hva som skjer. Handlingen er lagt til i dag, derfor virker et slikt kommunikasjonsproblem lite troverdig. Simon, bestekameraten med den frodige fantasien og alle de fantastiske historiene om faren sin, blir den som innimellom får tankene hans bort fra mora og sykehuset. Sammen bygger de hytte, men så skjer det fatale - også Simon havner på sykehuset livstruende skadd, og det raser sammen for Bjørnar. Ei bok til ettertanke og som kan anbefales både til høyt- og stillelesning. Gyldendal Tiden, 1998, 157 s.