«Grunnlaget for all frihet må være rådighet over egen kropp og hva i den er. Alt annet er en slaves tilstand» Katti Anker Møller (1868-1945) var overklassedatteren og godseierfruen som ble utskjelt, latterliggjort og skandalisert for sin kamp for kvinners rett til prevensjon og abort, i tillegg til å gi barn retten til fars navn og arv. Gjennom ukjente dagboksnotater og brev følger vi den unge skjønnheten inn i den politiske oppvåkningen. Tankene hennes om prevensjon og abort skaper voldsomme reaksjoner, og er så kontroversielle at selv søsteren bryter kontakten med henne. Hun dør i 1945, men i løpet av de tretti neste årene, endrer det norske sam.funnet seg og følger i sporene hun gikk opp. Med utgangspunkt i et stort og overraskende kildemateriale kommer Hege Duckert tett inn på livet til Møller. Med suverent blikk for detaljer og sin enestående evne til å se sammenhengen mellom det politiske og det personlige skriver hun frem den medrivende historien om en av den norske historiens aller viktigste kvinner.

Å bestemme over livet

Katti Anker Møller

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt. Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv. «Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

Bomullsengelen

Året er 1293, og ungguten Arnar Vilhjalmson ror kvalrossjakt for første gong. Etter jakta står ei jente framfor han. Ho ser på dyret han har felt, blikket hennar er trassig, orda hånande. Så snur ho seg og spring. Ho heiter Eir. I Vesterbygda på Grønland stig uroa. Kvalrossen som gjorde dei rike, har trekt seg unna. Skipa frå Noreg og Island som seglar hit for å drive handel kjem sjeldnare enn før. Er dette dei siste tider? Arnar har ein draum om å byggje seg eit skip og sette kursen mot landa i vest, der det fins tømmer, jern og framtidstru. I denne draumen er også Eir med. I jakta på ei betre framtid er han klar for å trasse både høvdingen, sine eigne gudar og lovane i landet han bur i. Omtalen er utarbeidd av BS.

Når landet mørknar

Dette er den første boken i en storslått romanserie om Europa på 1900-tallet. Tre norske fiskersønner utdanner seg til jernbane- og brobyggere i Dresden, og skal etter planen vende tilbake til Norge for å bygge jernbane mellom Oslo og Bergen. Året er 1901 og dette er det mest storartede norske ingeniørprosjektet noensinne. Den ene broren blir bedratt av kjæresten og flykter skamfull til tysk Øst-Afrika og et enda større jernbaneprosjekt. Den andre broren ender i London, mens den eldste, Lauritz, vender tilbake til Norge og slutter seg til jernbanebyggingen på Hardangervidda som en takk til sine velgjørere. Fremtidsoptimismen var stor i det nye århundret, og med teknikkens gjennombrudd skulle alle kriger være utryddet. Ingen ante at verden sto overfor det blodigste og mest dramatiske århundret noensinne

Brobyggerne

Vi følger datteren til Hanseeraq og familien hennes, inkludert åndemaneren Aappaluttoq. Kjernen i romanen er en vitenskapelig, kartografiske og etnologisk ekspedisjon til Østgrønland ledet av løytnant Gustav Holm og kirkens mann Johannes Hansen. Mannskapet består av kvinnelige roere og en mannlig kajakkpadler. Det tredje sporet i romanen følger nevøen til Hanseeraq, Jens, som reiser til København for å finne faren. Selv om faren viser seg å være død, blir Jens værende der i ti år og blir kjent med flere av tidens kjente forfattere. I denne tredje bindet i Kim Leines Grønladstrilogi har vi kommet til 1880-årene, og fortellingen føres helt opp til 1953, da Grønland ble innlemmet i Danmark som et amt. De to foregående bindene er «Profetene i Evighetsfjorden» og «Rød mann/sort mann». Omtalen er utarbeidet av BS.

Etter åndemaneren

Hva er egentlig en selbuvott og hvordan strikkes den? Denne boka presenterer vottetradisjonen i Selbu fra midten av 1800-tallet og frem til i dag, fra de eldste vottene som ble brukt som stasplagg og gaver til spesielle anledninger, til votteproduksjonen som ble en viktig inntektskilde for Selbu. Mønstrene ble etter hvert standardiserte, men ennå i dag produseres det nye mønstre og kombinasjoner. Boka har en mønstersamling som kan kombineres på utallige måter. Fremgangsmåtene er forklart både i tekst og bilder. Et utvalg votter blir grundigere omtalt. De er hentet fra eldre mønsteropptegnelser, eldre votter eller foto av eldre votter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Selbuvotter

Da Tore Renberg i 2018 begynte arbeidet med romanen Lunge.flyteprøven, ble han kjent med en ung mann fra Leipzig ved navn Christian Thomasius (1655-1728). Her fikk han møte en lettantennelig og stridslysten karakter, munter og indignert, kokett og ironisk, giftig og modig, fryktløs og utålmodig, harmdirrende og skriveglad, selvfornøyd og teatralsk, fredslengtende og hykleriforaktende, og forferdelig oppgitt over menneskenes mangel på fornuft og anstendighet. I 1680-årene flakset denne mannen i ansiktet på det bestående med en slik utrettelig kraft han fikk forbud mot å publisere og forelese i Sachsen, ble anklaget for ateisme og høyforræderi, truet med rettssak og måtte rømme hjembyen. Bruduljene nådde til slutt Danmark-Norge, hvor det ble bokbål på Kongens Torv i København. Berømt i sin tid, både fryktet og beundret, og så lite nevnt i dag. Hvem var Christian Thomasius? Hvor kom all kraften fra? Hva og hvem skapte ham? Hvorfor slo det gnister overalt hvor Christian Thomasius sto og gikk? Hva var det som sto på spill i den lutherske ortodoksiens høyborg, Leipzig, idet 1600-tallet nærmet seg slutten? Hvorfor endrer historien seg? Hvordan? Og hva koster forandring? Hvem tror, og på hva, og hva er troens motor? Det kaotiske 1600-tallet: tredveårskrigen, et samfunn i økonomisk krise, et blodtørstig stra.ffelovverk, et rigid standssamfunn og en tuktende kirke; fram stiger drømmen om en ny tid, fornuftig, fredsæl, opplyst.

Et essay om Christian Thomasius og hans tid

Aktivisten

Fotball er verdens mest gjennomanalyserte sport, men det finnes en blind flekk. Selv ikke de andre spillerne på laget vet hvordan det er å være den som vokter målet, og som med bare nevene skal forhindre katastrofen for medspillerne og supporterne. Den ellevte mann er en gripende beretning om følelsen av å være siste skanse, om drivet etter å klare et umulig oppdrag, om vanvittige redninger, og om de usynlige detaljenes betydning i fotballen og i livet. Inspirert av Albert Camus' filosofi viser Opdal at utfordringene en keeper står overfor, ikke er så ulike de vi alle møter i hverdagen. Boken er også en guide til noen av de største øyeblikkene i fotballhistorien. Forord av Dag Solstad.

En fortelling om keeperen, spillet og livet

Den ellevte mann

Korset er tredje bind i trilogien om Kristin Lavransdatter, et verk Sigrid Undset fikk Nobelprisen i litteratur for i 1928. Handlingen i trilogien er lagt til første halvdel av 1300-tallet, og Korset avslutter historien om Kristin og Erlend og deres konfliktfylte kjærlighetssamliv. Som gammel ser Kristin endelig sammenhengene mellom sitt jordiske liv og forholdet til Gud. Hun vandrer pilegrimsveien til Nidaros, der hun avslutter sin livsgjerning som nonne i et kloster.

Kristin Lavransdatter. Korset

På 1600-tallet sender kongen av Danmark en ung islending til Island for å saumfare øya for sagaer og overleveringer. Det blir begynnelsen på en beretning med ingredienser som mord, magi og skipsforlis, og viser hvor tilfeldig det er at ettertiden fortsatt har kunnskap om perioden som kalles vikingetiden. Bergsvein Birgisson er forfatter og doktor i norrøn filologi, og har blant annet skrevet sakprosaboken Den svarte vikingen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Mannen fra middelalderen

Lignende bøker: