En julikveld i 1966 går en far og hans seks år gamle sønn ombord i et nattog på Oslo Østbanestasjon. Toget skal til Røros. Det er ingen andre passasjerer om bord, og det kommer heller ikke på flere reisende underveis. Konduktør finnes ikke, og er det i det hele tatt noen lokfører der? Gutten sover ikke et sekund på hele turen. Nattehimmelen blir morgenhimmel oppover Østerdalen. Åser avløses av fjell som stadig blir høyere. Telefonledningene langsmed skinnegangen stiger og synker mellom stolpene. Elva i dalbunnen, hesjene på jordene og trærne som vokser i den hvite mosen, synger sanger han aldri før har hørt. Stasjonene de stopper på underveis har folketomme perronger. Reisen utvikler seg til en lysende opplevelse som ikke blir glemt så lenge han lever.

Det tomme toget

Lars Saabye Christensens kjærlighet til byen Oslo er udiskutabel. Gjennom en lang rekke romaner, og spesielt i trebindsverket Byens spor, er hovedstaden blitt tildelt en sentral rolle. Men noen ting kan bare poesien fange opp, og i Byens bokstaver kommer Saabye Christensen med en samling dikt som lar byen skinne. Som for eksempel i diktet BAGATELL: «Hvis jeg skulle prøve / jeg understreker prøve / å samle alle minnene / jeg har om denne byen / i ett eneste bilde / må det være lyset / som akkurat tar meg igjen / der jeg sykler rundt i skolegården / på Uranienborg en øde ettermiddag / midt i sommerferien / mens resten av verden / er på landet / eller månen». Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Byens bokstaver

Butleren Stevens har så å si gått i arv på Lord Darlingtons gods. Faren hans var butler før ham og tjente lorden på samme selvutslettende og inntil døden lojale måte. Nå har en ny herre overtatt, en amerikaner av den nye tid. Han tilbyr Stevens noen dagers ferie. Målløs tar han imot tilbudet og legger av sted i retning Miss Kenton, den gamle husholdersken som forlot dem så brått. Mens han kjører, tenker han tilbake på sitt virke som butler: lojalitet, underkastelse, pussing og polering var blitt selve meningen med livet. Men var det virkelig verdt det? Kazuo Ishiguro mottok Booker-prisen for denne romanen i 1989. Den er oversatt til en rekke språk, og dessuten filmatisert. Ishiguro ble i 2017 tildelt nobelprisen i litteratur for sitt forfatterskap. Omtalen er utarbeidet av BS.

Resten av dagen

Jeg-et i romanen finner boka som datteren hennes, Rakel, ga i gave til mormoren sin mange år tilbake. Den gangen var den tom, og Rakel hadde sagt at mormoren måtte skrive ned historien sin i den. Jeg-et hadde aldri trodd at moren hennes kom til å skrive i boka. Men da hun åpner den nå, ser hun at moren har skrevet side opp og side ned i den. Jeg-et blir sugd inn i morens fortelling, inn i en del av morens historie som hun ikke kjente til. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hun reiste alene

I begynnelsen var mødrene er en memoar-roman av Kjersti Ericsson.  I flere av sine bøker har hun hentet stoff fra egen familiehistorie, seinest i den kritikerroste Den andre døden fra 2022. I Hun, han og kvinnekampen (2019) ble omkostningene av kvinnekampen utforsket, en roman som gav Ericsson flere nye lesere. I årets roman vendes blikket mot barndommen. Fram trer et tidsbilde fra femtitallet, med mødrene som prisme.
Mødrene var store og mektige i døtrenes liv, de «skapte og voktet verden». Når døtrene ønsket seg noe, var det mødrene, ikke Vårherre, de måtte be til. Men mødrene kunne også gjøres små, av arrogante funksjonærer på offentlige kontorer, av skolens autoriteter, av overlegne ekspeditriser i fine sentrumsforretninger, og av sin egen frykt for at «klasselukta» skulle avsløre at de hadde adresse «langs de kommunale dotømmernes fjortendaglige rute». Tida, miljøet og samfunnsstrømningene fortelles fram gjennom hverdagslivets små dramaer og gjøremål, og gjennom forholdet mellom selve husmorgenerasjonen i norsk historie og dattergenerasjonen, som etter hvert skulle bli både opprørsk og grensesprengende. Boka kan leses som en hyllest til mødrene fra den gangen, med en sår undertone.

I begynnelsen var mødrene

Tenk for en jubel er en lysende fortelling om ungdomsliv, kameratskap og kjærlighet. Petter er 45 år, skilt og bor utenfor Tromsø med tenåringssønnen Emil. En ettermiddag ser Petter seg selv i sønnen, og minnene fra hans egen ungdomstid på 90-tallet strømmer på. Viktigst i denne historien er June. Hva var det som skjedde mellom ham og June, egentlig? Hvorfor gikk det så galt? June var den første kjærligheten, og kanskje også den største. Hun, og de andre vennene som klinte, kranglet, lekte og ble voksne sammen i Østfjordbotn, slipper ikke tak i Petter. Tenk for en jubel viser hvordan ungdomstiden er med på å prege oss som mennesker, gjennom livet. Med et ømt og energisk blikk skriver Mari Andreassen frem den tiden i livene våre da vi faller dypest og elsker mest intenst.

Tenk for en jubel

Roskilde er alltid et sted å dra. Særlig for kidsa, men ikke utelukkende. Det er et sted å bli musikalsk oppdatert, festivalt innlosjert og sosialt engasjert. Debutant Linn Strømsborg (f. 1986) er selverklært roskildetjei, hun har vært der fem år på rappen og skrevet ei bok om og fra disse dagene og åra. Vi følger ei jente med tre venner i to telt, fra konsert til konsert, scene til scene, dag til natt og ølbrett til ølbrett. Det er ikke bare fest, så klart, men det er festival, og Strømsborg klarer å fange det både smått nostalgiske og desidert tidløse rommet som hvert år oppstår på ei svær mark i Danmark. Ei lykkebok!

Roskilde

En kvinne ligger med feberrier når en håndfull mennesker fra fortiden står foran henne.; en kommende kjendis som skrev et brev, en venn som ble borte og en kjærlighet uten fremtid. «Detaljerna» er en roman med fire portrett og tusen detaljer, om pocketbøker, psykedelisk dans og en pulserende uro.

Detaljene

Da familiegården i Hallingdal ble gjort om til campingplass en julikveld i 1969, landet de første menneskene på månen. Da Guro Hoftun ferdigstilte Månelandinga i august 2023, kom flommen og raserte campingen. Månelandinga er en diktfortelling om familiefaren som bestemmer seg for å legge om fra gårdsdrift til turisme, mens Apollo 11 er på vei mot månen. Han setter opp telt på jordet der havren en gang sto. Og på tunet plasserer han TV-apparatet som tar inn signaler fra NASA og verdensrommet. Turister og forbipasserende stopper for å se at de første menneskene setter sine bein på månen. Det som skjer på landejorda er et lite steg for menneskeheten, men et stort sprang for familien på gården. Og bakenfor alt det nye ligger fjellet, skogen, myrene og livet på stølen.

Månelandinga

Camilla er på besøk hos farfaren. Vennene hans har gått bort, og han føler seg ensom. Han angrer også på ting han ikke har fått gjort i livet. Farfaren forteller om oppveksten sin og mimrer. Gjennom deres tid sammen vokser et uventet vennskap frem. «Det er vakrest når det skumrer» er en roman om familie og om det å bli kjent med hverandre før det er for sent, og døden, kjærligheten og lengselen etter det fullkomne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Det er vakrest når det skumrer

Lignende bøker: