Er du et barn av 80 tallet? Da kan du sikkert fornemme lukten av fersk Play-Doh, eimen av nykreppet hår eller en nyåpnet Shake. Høyst sannsynlig har du sovna i en saccosekk, drukket brus fra en ekte Soda Stream-maskin eller ønsket deg et trappetroll. Barndom-serien består av fire bøker som vekker minner, assosiasjoner og stemninger fra førti år med oppvekst. Gjennom bilder, beskrivelser, sitater og lister gjengis en kollektiv opplevelse av ting og hendelser fra barndommen på 50-, 60-, 70- og 80-tallet: vanene, lekene, maten, idolene, moten, mediehverdagen og verdensforståelsen. Odd Børretzen introduserer hvert tiår. Noman Mubashir og Kari Bu bidrar med personlige tidsbilder fra egen barndom i denne boken.

Barndom. 80-tallet

Barn av 70-tallet tenker på annet enn indianere når de hører ordet apache, de kan ennå kjenne lukten av stekt hvalbiff og har et uavklart forhold til Vibeke Sæther. De har minner om brune kombiskap og "Tordivelen flyr i skumringen". Barndom-serien består av fire bøker som vekker minner, assosiasjoner og stemninger fra førti år med oppvekst. Gjennom bilder, beskrivelser, sitater og lister gjengis en kollektiv opplevelse av ting og hendelser fra barndommen på 50-, 60-, 70- og 80-tallet: vanene, lekene, maten, idolene, moten, mediehverdagen og verdensforståelsen. Odd Børretzen introduserer hvert tiår. Per Sundnes og Kari Slaatsveen bidrar med personlige tidsbilder fra egen barndom i boken som dekker 70-tallet.

Barndom. 70-tallet

Barndommens godteri er en nostalgibok om godteriets historie. Det er først og fremst godteri fra 1950 til 1980-tallet som blir omtalt. Flere norske kjendiser bidrar med sine godteriminner og boka er også spekket med utsagn fra folk i alle aldre som alle har et forhold til sin barndoms godteri. Så enten du hadde mandelstang eller big cat som favorittsjokolade kan du finne noe av interesse her!

Barndommens godteri

Fra Snorre via Hamsun og Vestly til Knausgård, Hjorth og Skaranger: Janne Drangsholt presenterer dem alle med vidd og finesse, så du med overbevisning kan gå ut i verden og briljere med din kunnskap og spissfindige lesninger av hele den norske litterære kanon fra 1200-tallet til 2024! Hvorfor snakker vi fremdeles om Undset og Vesaas? Hvorfor kunne ikke Trude Marstein ha skrevet Bokhandleren i Kabul? Og hva er egentlig poenget med Jon Fosse? I denne boken lærer du mens du ler, for sjelden har norsk litteraturhistorie og norske forfattere blitt tatt mer på kornet enn i denne tilgjengelige, gjennomillustrerte og enkle fremstillingen av våre mest berømte og skattede bøker.

66 norske klassikere du naturligvis har lest

Fra Snorre til Skaranger

I denne boken tar tekstildesigner Annemor Sundbø utgangspunkt i sin store samling av gamle strikkekofter og nøster seg tilbake i strikkehistorien. Vi tenker oss at kofter med lus, ruter og åttebladroser er helnorske, men er de egentlig det? Forfatteren formidler hvilke ulike roller strikkekunsten og mønstertradisjonene har spilt gjennom tidene og hvordan det har påvirket folketro, religion, politikk, samfunnsøkonomi og mote. Hun viser hvordan fortidens strikketradisjon har ført frem til dagens koftetradisjon. Boken inneholder også strikkeveiledninger med maler og mønstre, slik at man kan strikke tradisjonelle plagg med egen vri. Omtalen er utarbeidet av BS.

Historiske tråder og magiske mønster

Koftearven

"Og det er sannsynligvis et av mine aller tidligste minner fra sommerhuset - at jeg er barn og at jeg står på glassverandaen sammen med Bobo, at hun og mamma har en av sine ordløse krangler, og at krangelen handler om meg. Men jeg er usikker, det er så lenge siden, jeg må lete det frem. Kanskje jeg aldri sto på glassverandaen og laget nye banneord, kanskje er det innbilning og ønsketenkning." Lillen tilbrakte barndommen i sommerhuset, i hvert fall de delene av barndommen som betød noe. Huset tilhørte Lillens bestemor, Bobo. Hun som lignet en ugle, som var dikter, som ikke hadde orden på noen andre ting enn ordene. Nå er både Bobo og mamma døde. Lillen og søsteren må forsøke å rydde opp i det som har vært. Men alle somre ender i høst. Alt som er bygget av mennesker ender i forfall. "En annen barndom" er en roman om å forsøke å rekonstruere en familiehistorie før det er for sent.

En annen barndom

Det var ingen som telte kalorier eller karbohydrater. Og selv i samfunn med god tilgang på mat, var det de færreste som ble overvektige. I dag blir vi fortalt hva vi skal spise. Likevel blir majoriteten av oss overvektige, og mange blir syke av kostholdet. Hva er galt med kostholdet vårt, og hvorfor er det så mange motstridende budskap om hva vi skal spise? Hvem har rett, om noen? Denne boken gir deg et nytt blikk på hva vi egentlig skal spise, og hvorfor. Å spise sunt er egentlig veldig enkelt, om du bare vet hva du skal navigere etter. Her får du oppdatert og forskningsbasert informasjon om det viktige samspillet mellom kroppen og maten, slik at du kan ta bedre valg i matveien og få bedre helse som resultat. Marit Kolby har bachelorgrad i matvitenskap og mastergrad i ernæringsbiologi, og jobber som høyskolelektor og forsker ved Oslo Nye Høyskole. Hun er en utrettelig formidler av ny ernæringskunnskap gjennom vitenskapelige tidsskrifter, aviser og nettsteder, podkaster og andre sosiale medier, og har etablert seg som en frittalende og nytenkende stemme i den offentlige ernæringsdebatten.

Hva og når skal vi spise?

Seks år gammel kommer Mustafa til Norge. Han begynner på skole, henger med venner og lager musikk. Han snakker norsk når han er våken, og drømmer på norsk når han sover. Når han er ti år gammel, får han beskjed om å forlate landet. Fra den dagen og frem til i dag har han kjempet for å få lov til å bli. Mustafa er en dirrende fortelling om hva som skjer når en familie blir splittet, og en ung gutt må lære seg å manøvrere mellom offentlige instanser og juridiske paragrafer. Det er en historie som viser hvordan norsk asylpolitikk fungerer. Og om en tenåring som bruker ti år på å slåss mot et system som mener at han ikke er norsk nok. Dette er Mustafa Hasans historie - slik han selv forteller den.

Ikke norsk nok

Mustafa

Er vi i ferd med å gå inn dumhetens gullalder? Og vil kunstig intelligens få oss til å tenke mindre? Ingen av oss er frie for dumhet og idioti, men det finnes hjelp å få. Lars Fr. H. Svendsen er både vittig og klarsynt når han tar engasjerte dykk ned i filosofihistorien, denne gangen om dumhet og idioti. Hva kjennetegner noen som tenker dumt? Og hva vil det si at noen oppfører seg som en idiot? Boka handler både om selvrefleksjon og om våre egne tankevaner og betraktningsmåter. Den bevisstgjør leseren ikke bare på andres dumskap, men også ens egen hang til lettvinte slutninger, trangsynthet og stahet. Og det ligger også et alvor under her. For hva skjer når vi ikke makter å skille klare argumenter fra dumskap og idioti? Da mister vi fotfestet i virkeligheten.

Hvorfor du bør tenke selv – og sammen med andre

Dumhet, idioti og dumme idioter

Barn av 60-tallet husker barnetimeposen og smaken av peanøtter i colaen. De har kastet på stikka med store, brune femøringer, gaula på Yellow Submarin og sittet med øret inntil radioen for å notere rundetider. Barndom-serien består av fire bøker som vekker minner, assosiasjoner og stemninger fra førti år med oppvekst. Gjennom bilder, beskrivelser, sitater og lister gjengis en kollektiv opplevelse av ting og hendelser fra barndommen på 50-, 60-, 70- og 80-tallet: vanene, lekene, maten, idolene, moten, mediehverdagen og verdensforståelsen. Odd Børretzen introduserer hvert tiår. Kari Bremnes og Sverre Knudsen bidrar med personlige tidsbilder fra egen barndom i denne boken.

Neste
Bok

Barndom. 60-tallet

Lignende bøker: