På en øy midt i Atlanterhavet har islendingene klamret seg fast i mer enn tusen år. De har taklet store vulkanutbrudd, jordskjelv og svartedauden. Men nå rømmer mange av dem landet for å unnslippe sine egne banker. For å finne ut mer om hvorfor dette skjer har norsk-islandske Mímir Kristjánsson reist rundt på den lille øya og oppsøkt vulkaner og fossefall, fiskere og folkevalgte og druknet sine sorger i varme kilder og brennivín. Resultatet er denne boka, som er en annerledes fortelling om det uvanlige landet der flere tror på alver enn på politikere, og hvor det faktisk er utviklet en app som skal hindre at innbyggerne ligger med sine egne slektninger.

En saga om en mann og et land i krise

Frihet, likhet, Island

Norden er forent i et geografisk og kulturelt felleskap. Våre skjebner er vevd i hverandre. Vi tror gjerne at vi er like, men er vi egentlig det? Historien, enkeltmennesker og tilfeldigheter har gjort oss vidt forskjellige. Vi har også hatt ulike roller. Danmark og Sverige har vært stormakter. Norge og Island har nærmest vært danske kolonier. Finland en kasteball mellom øst og vest. Det preger oss ennå. Gjennom fire reiser drar Hallgeir Opedal inn i våre naboland Sverige, Danmark, Finland og Island, og forteller om årsakene til at de er blitt som de er blitt. Historiene, beslutningene, krigene, menneskene, traumene, nederlagene og anekdotene. Samtidig skildrer han sin egen ferd med høyst ulike transportmidler med humor, varme og selvironi. Resultatet er en underholdende og klok bok om å forstå svensker, dansker, finner, islendere – og oss selv. Hallgeir Opedal (f. 1965) er journalist og forfatter. Han har lang fartstid som portrett- og featurejournalist, i tillegg til et bredt virke som podcastskaper, tv-researcher og forfatter innenfor flere genre.

Hvorfor svenskene er så svenske og andre historier om våre nordiske naboer : basert på en sann historie

Nabovarsel

"Ferdaminne frå sumaren 1860" er ei samling frittståande epistlar eller reisebrev. Mønsteret til ei reisebok av dette slaget fann Vinje i europeisk litteratur. Men boka er ikkje bare ei reiseskildring. Den er sosiologisk og sosialøkonomisk i grunntendensen. Det forfattaren opplever er berre eit påskudd til resonnement og utvikling av tankerekkjer. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ferdaminne frå sumaren 1860

I bokas første del får vi fortellingen om hvordan de bulgarske sigøynerne i århundrer har trent opp bjørner til å opptre. Med kommunismens fall ble de nødt til å gi fra seg bjørnene, som ble sendt til viltreservater. Den dag i dag reiser bjørnene seg på to og danser når de kommer i kontakt med mennesker. I bokas andre del forteller forfatteren om bemerkelsesverdige historier fra sine feltreiser i Øst-Europa og Cuba. Han beskriver blant annet smugling av biler inn i Ukraina, Kosovo som han haiker gjennom når landet blir uavhengig og om kubanere som frykter Fidel Castros død.  Han gir et bilde av sosiale og økonomiske omveltninger, frihetenes utfordringer og det forføreriske ved autoritære styresett. I likhet med bjørnene lever de nå i frihet, men lengter tilbake til tiden da de ikke gjorde det. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lengselen etter tyranniet

Dansende bjørner

Forfatteren tar utgangspunkt i de forskjellige bydelene som Notting Hill, Brixton, Ealing, Knightbridge, Tooting, Soho og flere andre og beskriver livet der. Bydelene har forskjellig etnisk identitet, er nesten som landsbyer å regne. I boka møter vi menneskene som bor der og lærer om bydelenes unike historie. Forfatteren er oppvokst i London og har unik kjennskap til byen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Blant gangstere, rabbinere, oligarker, rebeller og andre ektefødte barn av det britiske imperiet

London

Hav på alle kanter opphever dagens landegrenser og tegner et levende portrett av det Nord-Atlantiske havområdet, denne historiske, kulturelle og genetiske smeltedigelen som deler en felles keltisk og norrøn arv. Leseren kommer tett på øyfolk og tradisjoner, myter og historier, triumfer og tragedier som forteller hvordan naturen og havet har formet, og fortsatt former, livet på øyene. Så lenge det har bodd mennesker langs Nord-Atlanterens kyster, har de delt den dypt menneskelige trangen til å utforske det ukjente. Det er som om mennesker burde hatt gjeller og svømmehud mellom tærne, for så snart de fikk sjansen, la de ut på havet med livet som innsats. Før nåtidens kart og nasjonale grenser ble til, øyhoppet folk mellom Norge og Shetland, Orknøyene og Hebridene, Man, Irland, Færøyene og Island uten tanke på pass eller grensekontroll. De kastet seg ut i bølgene i uthulte stokker, lette skinnbåter, klinkbygde skip, fiskefartøy og skuter. De handlet med hverandre og giftet seg med hverandre, inspirerte hverandre eller fortrengte hverandre. Under vikingtiden ble øyene også tilknyttet Norge på ulike måter, som skattland under den norske kongen og gjennom erkebiskopen i Trondheim. Øyer er samfunn i miniatyr. Når man er omgitt av hav på alle kanter, er innbyggerne i samme båt, bokstavelig talt – og mer eller mindre avhengige av hverandre. Å bo på en øy kan være klaustrofobisk, romantisk, forblåst, uhyggelig, ensomt, frustrerende, fredelig – men sjelden kjedelig.

En (forblåst) reise til nordatlantiske øyer

Hav på alle kanter

Ditt nye oppmuntringsleksikon! Lyden av smuler i støvsugerslangen. Vepser som finner veien ut selv. Otrivin. Å klø seg på sokkemerkene. Folk som går raskt over gangfeltet. Feiebilen. Å se bursdagen sin øverst på melkekartongen. Å få gitt mat til den forsiktige anden. Fremmede som venter på grønn mann bare fordi et barn gjør det. Hverdagen er full av ting å bli glad av, det gjelder bare å legge merke til dem. Bjarte Arneson har tatt på seg jobben som spotlightoperatør for tilværelsens små begeistringer, slik at de blir enklere å finne for alle oss andre.

Kilder til begeistring

På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme. I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket - og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg?

En reise gjennom Portugals tapte imperium

Sjøfareren

Då ho var lita, hadde Ana Pêgo stranda som leikeplass. Ho gjekk turar, kika på det yrande livet i fjøra og samla fossil. Alt dette var så spennande at ho bestemte seg for å bli biolog, for å studere det fargerike dyrelivet nærare. Men etter kvart såg Ana meir og meir av noko som likna på ein ny, mangfaldig dyreart: plast. Ho begynte å samle på plast frå havet, og gav den nye arten eit namn: Plasticus maritimus. Med ei eineståande formidlingsevne og stort pedagogisk overskot fortel Ana Pêgo historiene bak avfallet som flyt i land langs kysten vår. Ho forklarar djuptgåande kvar plasten kjem frå, korleis han påverkar livet på kloden og kva problem han fører med seg. Men ho viser oss også korleis vi kan gå fram for å endre utviklinga. Norske barn veks opp med strandrydding og lærar om plast i havet og naturen. Dei er svært opptekne av miljø, og temaet er sentralt i både barnehage og skule. I Plasticus maritimus tek Ana Pêgo barna på alvor og gir dei grundig fagleg kunnskap om temaet. Sakprosa for mellomtrinnet.

Alt om plast i havet

Plasticus maritimus

Denne boken forteller om japansk kultur, tankesett, tradisjoner og historie – sett fra gateplan i tolv av Tokyos særegne bydeler. Disse delene av den japanske hovedstaden er svært ulike i tempo, befolkning, arkitektur og historie. Forfatter Ina Strøm beveger seg rundt i byen, møter lokalbefolkningen og deler sine egne erfaringer samtidig som hun beskriver Tokyo og Japans ulike sider. Boken er gjennomillustrert. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Reportasje

.css-1dfuxek{-webkit-transition:x 1s;transition:x 1s;}Reportasje