Einar Møllerhaug hadde ekstreme erfaringar som krigsseglar. Kvar natt etter krigen låg tre rullingsar klare til han vakna av dei unge gutane som skreik «mamma», «pappa» og «Jesus» i flammehavet utanføre Nordkapp, då Hitlers «Scharnhorst» gjekk ned. Einar Møllerhaug var òg blant dei første som nådde franske strender på D-dagen. Og han hadde heile 20 turar i konvoi til Murmansk. Kvar slik konvoi var det Churchill kalla «the worst journey in the world». Det var først mot slutten av livet han opna seg, og då var det særleg for barnebarnet, Nicholas. Trygt styrt av kona, Alfhild, fortalde Einar om livet sitt under krigen. Det er ei sterk og oppsiktsvekkande historie som kjem fram. Etter at farfaren gjekk bort, fortsette Nicholas å samle vitnesbyrd og leite i arkiv og andre kjelder.

Ei krigsseglarhistorie 1940-2023

Farmors og farfars krig

Odd Nordstoga er ein av Noregs mest folkekjære artistar. I denne boka fortel han si eiga historie. "Eg har bestemt meg for å legge alt skamvit til sides og fylgje meg sjølv med tastatur. Eit slags reality show på papir blir det vel. Eg skal hente fram minne frå stadene mine, frå vegane mine og folket mitt, for det er dei som ligg mellom linjene i musikken min. Fortelje fram baklandet til songane mine. Det er det eg skal prøve på. Der ligg historia mi òg, historia om ein som starta på trekkspel som åtteåring og lét musikken vise vegen heilt hit. Eg håpar det blir ei bok om ein spelemann, for det synest eg er ein fin ting å vera. Å, kunne eg vera ein spelemann!" Spelemann er ei personleg forteljing om å vekse opp på gard, om å vera betre til å spela trekkspel enn fotball, om familielivet og songskapinga heime på Nordstrand og om det såre og det fine med å ha ei syster som er annleis.

Spelemann

Helt siden debuten i 1981 har Ingvar Ambjørnsen skrevet frem karakterer som står på kanten eller på utsiden av samfunnet, karakterer preget av angst og psykisk uro, rus og ensomhet. Med varme og humor har han skrevet om vennskap og utenforskap, solidaritet og sterke naturopplevelser. Bøkene hans har blitt folkelesning, høyt elsket av både unge og voksne lesere. "Ønsk meg heller god tur" er det nærmeste vi kommer en selvbiografi fra Ingvar Ambjørnsen, som i dag er rammet av alvorlig sykdom. Gjennom ni lange kvelder og netter i Hamburg har han fortalt sitt liv i åpenhjertige samtaler med Alf van der Hagen. Ambjørnsen var friluftsmenneske i barndommen og naturverner i ungdommen, med en sterk bekymring for klodens fremtid. Han snakker fritt og levende om ekstatiske erfaringer gjennom naturopplevelser, om egen opplevelse av ensomhet og sykdom, om oppveksten i Larvik blant hippier og småkriminelle, om tiden han jobbet på psykiatrisk avdeling, og om årene som forfatter i Oslo og Hamburg. Ambjørnsen fremstår i denne boka som en fri ånd, en dypt humanistisk forfatter og et fyrverkeri av en forteller. Med sjangeren «samtalememoarer» har Alf van der Hagen skapt en særegen blanding av kulturhistorie og forfatterbiografi. Det er prisbelønte, kritikerroste og helt unike bøker som har gitt Alf van der Hagen en stor leserskare.

Samtaler med Ingvar Ambjørnsen

Ønsk meg heller god tur

Isabelle Marogers mamma ble født på et av nazistenes fødehjem i Norge i 1944. Moren var norsk, faren tysk soldat. Lebensborn er mor, datter og datterdatters historie, tegnet og fortalt av sistnevnte. «ØYEÅPNENDE» Johanne Elster Hanson, MORGENBLADETLebensborn (Livskilde) var navnet på en organisasjon grunnlagt i 1935 av Heinrich Himmler. Organisasjonen skulle øke fødselstallene i Tyskland og tilrettelegge for «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn. Organisasjonen drev fødehjem der omtrent 11 000 barn ble født. Fra 1941 omfattet virksomheten også «rasemessig verdifulle barn» fra okkuperte områder, som Norge. Hurdal Verk var det første Lebensborn-hjemmet etablert utenfor Tyskland. Her ble Isabelle Marogers mamma født. Foreldrene var norske Gerda på 17 og tyske Paul på 19. Da krigen var over, ble skammen for tung å bære for tenåringen Gerda: Den to år gamle datteren ble adoptert bort til en fransk familie. Dette er historien om henne, moren – og datteren, som forteller den.En mindre kjent side av historien om andre verdenskrig. En personlig beretning der hovedhandlingen utspiller seg i Norge, rundt Lebensborn-hjemmet Hurdal Verk.Isabelle Maroger (f. 1979) er bosatt i Lyon i Frankrike. Moren er norsk og faren fransk. Maroger er utdannet ved kunstskolen Emile Cohl og jobber som tegneserieillustratør for diverse forlag, pressen og reklamebransjen.

Lebensborn

Kathrin Pabsts forfedre var bosatt i Pommern da Den røde armé i vintermånedene 1945 rykket frem og presset millioner av tyske sivilister ut av områdene som nå skulle tilfalle Polen. Gjennom et langt år på flukt førte oldeforeldrene dagbok; den skildrer kulde, sult og sykdom, tvangsarbeid og systematiske voldtekter. Men ingenting av dette ble noensinne snakket om i familien. Samtidig var sønnen deres, Kathrins bestefar, Wehrmacht-soldat i en av Hitlers elitetropper. Også han skrev dagbok, men den nevner ikke krigshandlinger han sannsynligvis deltok i, og han snakket aldri om dem. Senere i livet skulle han bygge et hus med en bunker i kjelleren. Hvorfor? Og hvordan kunne han som var så kjærlig, unnlate å ta avstand fra nazismen og forbrytelser hans eget regiment må ha begått? Kathrin Pabsts personlige fortelling viser hvordan traumatiske hendelser kan sette spor i flere generasjoner, og hvorfor det er så viktig å snakke om også de vonde minnene.

Bestefars bunker

I det illustrerte essayet Å forlate en katt forteller Haruki Murakami for første gang direkte om sin egen barndom. Essayet innledes med at han og faren sykler ned til stranden med familiens katt i en pappeske. Katten skal de, uvisst av hvilken grunn, kvitte seg med der på stranden. Teksten kretser rundt faren hans, som han hadde et problematisk forhold til. Flere temaer vi kjenner fra romanene hans er med, som den gåtefulle mannsskikkelsen, krigserfaringer fra andre verdenskrig, og selvsagt katten. Essayet gir oss en idé om hvordan Murakami spinner fortellinger ut av det stoffet virkeligheten er laget av. Dette personlige essayet lar oss komme tettere på mannen og fenomenet Murakami, og det er umulig ikke å bli glad i.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om far

Å forlate en katt

Ingen kan forandre fortiden. Men Midnattstoget kan ta deg dit. Du får gjenoppleve øyeblikkene som betydde mest. Se deg selv slik du en gang var. Og kanskje forstå hva som egentlig gikk galt. For Wilbur var bryllupsreisen med Maggie den lykkeligste tiden i livet. Før han ødela alt. Nå får han én sjanse til å reise tilbake. Til å velge annerledes. Men å endre fortiden kan koste mer enn han aner. En magisk kjærlighetshistorie, fra samme univers som Midnattsbiblioteket.

Midnattstoget

Det er julaften, og Elis faller om i familieselskapet. Da han våkner opp på sykehuset, gjenopplever han øyeblikk og møter med de som har betydd mest for ham. Den han kalte mamma og den han kalte mor, den første kjærligheten og kvinnen han giftet seg med. Gjennom disse møtene får han ny innsikt i barndommen og ungdomsårene og får svar på spørsmålene som har fulgt ham gjennom livet: Hvorfor ble han sendt bort som barn? Hva skjedde med hans første kjærlighet? Og hvorfor ble så mye annet viktigere enn familien og musikken? "Ikke død ennå" er en gripende reise gjennom Folkhemssverige og en roman om livet - slik det ble for Elis. Johan Ehn er svensk forfatter, skuespiller og dramatiker. I 2020 ble han nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for Hesteguttene. "Ikke død ennå" er Johan Ehns skjønnlitterære debut for voksne.

Ikke død ennå

Hunger

Rana Issas ærlige, skarpe og rike familiehistorie fra Libanon lar oss oppleve Midtøsten-konflikten som levd virkelighet, slik det sjelden har blitt gjort før i norsk sakprosa. I dag er Rana norsk. Men hun er født og oppvokst i Libanon. Moren kom fra en palestinsk flyktningfamilie og vokste opp i en flyktningleir i Beirut. Faren var libaneser og foreldrene møttes i den radikale studentbevegelsen. Da hun var liten hendte det stadig at faren tok henne med «på jobb» som en avveksling – ved fronten i den libanesiske borgerkrigen. Nå bor hun i Oslo med de to barna sine. Tung tids tale er et jublende, rasende og levende portrett av storfamilien som omga Rana Issa i oppveksten. På hvilken måte kan familiehistorien hennes også være en norsk fortelling?

Neste
Bok

Tung tids tale

Lignende bøker: