Da Karnanne sitt liv i Oslo raknar, dreg ho frå ektemannen og attende til bygda ho kjem frå. Den same staden ho rømte frå 16 år gamal, etter at systera Alicia vart funnen død i elva. Ho flyttar inn i huset til faren og les opp att dei gamle segnene om ungjenter som vart tatt av berget, dei som ho studerte for mange år sidan. Men såra frå fortida opnar seg på nytt. Karnanne anar etter kvart at fleire veit meir om dødsfallet enn det dei har sagt. Kanskje døydde ikkje systera på grunn av eit uhell. Folk i bygda er framleis prega av det som hende, og ikkje alle liker at Karnanne er attende og stiller spørsmål. Finst det nokon ho kan stole på?

Den andre sida av elva

Det er en ny årstid nå jeg er alene du lever et liv Jeg prøver å bygge et hjem og det er løgn om jeg sier at det ikke er for deg for din skyld Jonathan August Lengalis tredje diktsamling, Om gay seterdrift, iscenesetter klassiske litterære motiver på nye, omveltende og overraskende måter: Motsetningen mellom by og land, mellom drøm og virkelighet, kjærlighet og ensomhet. Om gay seterdrift handler om å bygge seg et hjem på egen hånd, om å lengte til jordskokkene i Nissedal og til Ormøya og infrastrukturen i Oslo, om å skape og glemme, om frihet og savn. I et inderlig, rastløst, oppbrutt og ofte konfronterende språk utfolder Lengalis dikt skeive erfaringer på en måte som både sørger over, utfordrer og feirer dem.

Dikt

Om gay seterdrift

Du må lære meg alt. Solveig og Vegard tek over garden til foreldra hans etter at faren får slag. Det er ei avgjerd som tvingar seg fram under dramatiske omstende, men Solveig, som ikkje har gardserfaring, kjenner seg likevel trygg på at dei har gjort det rette. Ho legg merke til ei endring i Vegard. I fjøset er han ikkje redd. Og frå utsida ser den vesle mjølkegarden riktig så idyllisk ut. På nabogarden bur barndomskompisen Sveinung, som har lagt over til moderne lausdrift for lenge sidan. Sveinung er stadig innom etter at dei overtek, både Vegard og Solveig trivst godt i selskapet hans. Gradvis blir likevel besøka færre. Solveig stansar han ute på trappa, ho har lovt Vegard å halde tett. Vegard treng hjelp, og Solveig er fast i trua på at ho skal klare å hjelpe han. Aleine. Tynne rivner av lys er ein roman om kor vanskeleg det er å hjelpe nokon som ikkje vil ha hjelp, om psykisk uhelse blant bønder, og om korleis også håp og optimisme kan få fatale følgjer.

Tynne rivner av lys

Hvordan ser lengsel ut er en finstemt og innsiktsfull roman om det å være ung, og å vente på at noe, eller noen, skal åpne opp verden. På et stille sted i nord bor Una sammen med moren sin. Una er på skolen, går tur med venninnen Jenny og hunden Laika, og om kveldene leser hun dikt. Livet føles stille og lite, som om det ikke helt har startet ennå. Men så begynner Sunniva i klassen. Hun har en rygg som kurver og bøyer seg mot skulderen, det heter skoliose. Hun er ikke redd for å rekke opp hånda i timen, ta plass, stille vanskelige spørsmål. Og mens Una lærer Sunniva å kjenne, kaster Sunnivas utenforblikk et nytt lys over alt som for Una er velkjent og selvsagt. Det fører til konflikter med moren og Jenny. Men det gir også en ny dimensjon til Unas blikk på hvem hun selv er, og hvem hun kan være.

Hvordan ser lengsel ut

Vi var de håpefulle er en gripende, sår og livsbejaende roman om da Aids-epidemien rammet Chicago på 1980-tallet.Chicago, 1985. Yale Tishman er utviklingsdirektør ved et kunstgalleri og i ferd med å sikre en unik samling kunstverk fra 1920-tallet. Men samtidig med at karrieren hans endelig tar av, raser AIDS-epidemien rundt ham. Vennene hans dør én etter én, og viruset kryper stadig nærmere hans eget liv. Til slutt er det bare én som står igjen ved hans side - Fiona, lillesøsteren til hans avdøde venn Nico.Tre tiår senere befinner Fiona seg i Paris. Datteren hennes har brutt all kontakt og forsvunnet inn i en kult, og Fiona leter desperat etter spor. Hun bor hos en gammel venn - en berømt fotograf som dokumenterte AIDS-krisen i Chicago - og blir konfrontert med hvordan den fryktelige historien har formet henne og påvirket forholdet til datteren.De to sammenvevde historiene tar oss gjennom 1980-tallets hjertesorg og den moderne verdens kaos, mens både Yale og Fiona leter etter lyspunkter i mørket.

Vi var de håpefulle

En ung kvinne har levd i et heterofilt kjæresteforhold siden hun var i slutten av tenårene. Hun orker ikke være den hun er. Når hun en dag erkjenner sitt innerste, vekker det en angst som er så dyp at det ikke er mulig å fortsette. Det finnes mange fortellinger om å ikke bli akseptert av andre, om omgivelser som ikke forstår og som forsøker å endre på unge mennesker. I denne romanen er det hovedpersonen selv som går til ytterpunkter for å opphøre å være, og å bli en annen. Pia Edvardsen har skrevet en dypt personlig roman, basert på egne erfaringer med konverteringsterapi.

En velskapt pike

Romanen "Kvar dag skal vi vere så modige" handlar om dei som har det vanskeleg. Han handlar om dei vi ikkje ser, men òg om dei som faktisk bryr seg. Isak si mor treng kvile, og den lille guten gjer alt ho ber han om. Han tek ansvar, og av og til skulkar han til og med skulen for å hjelpe mora. Da ein framand mann flyttar inn i nabogarden, får Isak seg etter kvart ein ny ven. Mannen er vennleg, og han og kjærasten tar Isak med på utflukter. Isak ønskjer seg ein ny familie. Men kan og vil naboane vere det for han? Omtalen er utarbeidd av BS.

Kvar dag skal vi vere så modige

Bambi er en 61 år gammel transkvinne som tidligere har jobbet som DJ. Nå er hun ekspert på menneskekroppens minste byggesteiner. Dette er historien hennes fra da hun delte livmor med tvillingbroren sin, Trausti, til hun begynner å ta kvinnelige hormoner. Sakte jobber hun seg oppover på ventelisten til operasjonen som skal gi henne en kropp hun kan føle seg hjemme i. Ventetiden er vanskelig, og hun kommer ikke overens med familien. Noen ganger føler hun en trang til å gå ut i havet og bare forsvinne. Men så er det likevel noe som holder henne igjen.

DJ Bambi

Arnstein er alene på Haugerud gård og savner barna sine så det verker i brystet. En morgen for noen måneder siden pakket Ellen sakene deres og reiste. Hun visste noe om ham som hun ikke kunne leve med. Rutinene er det eneste som holder Arnstein fra å falle fra hverandre. Han steller og melker kyrne, gjør jorda klar for en ny vekstsesong, og kjærligheten til dyra og jorda og moren hjelper mot fortvilelsen av minnene og uroen. Dette er en historie om å komme ut av skapet, om å finne den store kjærligheten og så miste den, og om å finne trøst og styrke midt i en livskrise. Omtalen er utarbeidet av BS.

Du skal være tro

Tørkesommer er Steinar Opstads første roman. Den handler om Snorre Buvin på 12 år, som gjennomlever en dramatisk sommer i det indre så vel som det ytre. Det er tørke i bygda Vestre Spån, og faren hans og alle bøndene frykter konsekvensene. Mora hans blir psykisk sjuk og havner etter hvert på sjukehus. Nabobonden Rolleiv blir viktig for Snorre helt til det skjer noe som ikke skulle ha skjedd mellom dem. Snorre føler seg annerledes. Tidvis vet han ikke om han er en gutt, ei jente eller en alv. Tørkesommer er en roman ført i et billedsterkt, poetisk språk, der den litterære muntligheten dyrkes.

Neste
Bok

Tørkesommer

Lignende bøker: