Tara Selter er etter en kort reise blitt fanget i den attende november, som nå har gjentatt seg i 368 dager. Hun er vendt tilbake til Paris i håp om at ting vil normalisere seg etter et år. Men tiden står fortsatt stille. Tara savner variasjon, hun savner skiftende årstider, hun er lei den samme grå novemberdag som gjentar seg. Derfor legger hun ut på reiser i Europa for å oppleve vinter, vår og sommer. Til slutt ender hun opp i Düsseldorf, hvor hun gjør en oppdagelse som kan snu opp ned på alt. De tre første bøkene i Solvej Balles hyllede verk Om utregning av romfang vant i 2022 den meget prestisjefulle Nordiske råds litteraturpris. Det er planlagt i alt sju bøker.

Om utregning av romfang. II

Det er dag nummer 1892 i det Om utregning av romfang 4 begynner. Tara Selter har vært fanget i tiden, i attende november i over fem år. Men nå er hun ikke lenger alene, men en del av et kollektiv, et skjebnefellesskap. Bosatt i et hus i Bremen diskuterer tidsfangene konsekvenser, regler og teorier om hva som er skjedd. Mens de prøver å finne fram til løsninger, skjer det noe som endrer alt.

Om utregning av romfang. IV

I en fjern kant av verdensrommet ligger planeten Solaris. Overflaten er dekket av en mystisk, flytende substans som kan anta de mest utrolige former. Dette oseanet har gitt grunnlag for myriader av teorier om intelligent liv, og i over hundre år har forskere fra jorden forsøkt å løse Solaris' gåte. Psykologen Kris Kelvin ankommer forskningsstasjonen på Solaris og oppdager raskt at det ikke bare er den vanlige besetningen som befinner seg om bord. Stasjonen er hjemsøkt av skapninger som synes å ha opphav i besetningens minner. Kelvin blir selv konfrontert med en naturtro kopi av sin avdøde kone, Harey. Kan det være oseanet som frembringer disse såkalte «gjestene», og i så fall, hvorfor? Kultklassikeren «Solaris» fra 1961 er en psykologisk thriller, en tragisk kjærlighetshistorie, en vitenskapssatire og en elegi over menneskets ensomhet i universet. Romanen innbyr til refleksjoner omkring menneskets plass i universet og om hvordan man kan forstå en utenomjordisk eksistens som er radikalt forskjellig fra alt vi kjenner fra før.

Solaris

Tara Selter er fortsatt fanget i 18. november. Men det betyr ikke at årene ikke går. Over tolv år er gått og Tara er ikke lenger den hun var. Hun ser rynker når hun ser seg i speilet og hun velter vannglass fordi synet er blitt dårligere. Om utregning av romfang er et helt særegent litterært prosjekt som på kort tid har oppnådd internasjonal suksess. De tre første bøkene av det som til slutt skal bli sju bind fikk i 2022 Nordisk råds litteraturpris og er nå klar for utgivelse i tjueto land.

Om utregning av romfang. V

Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men led samtidig av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1920 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen "På sporet av den tapte tid". Med dette verket var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Dette bindet inneholder delene "Omkring Madame Swann" og "Balbec". I 2013 var det hundre år siden starten på flerbindsverket På sporet av den tapte tid kom ut i Frankrike.

På sporet av den tapte tid. [II]. I skyggen av piker i blomst

Katalogiseringsprosjektet, forholdet til Milas og bygningene i Val Benoît har forvitret, Tara Selter har flyttet seg fra Belgia til Italia, hvor en gruppe tidsfanger tror at svaret på tidsgåten er å finne blant papyrusrullene i det epikureiske biblioteket som ble begravd etter vulkanen Vesuvs utbrudd i år 79 f.Kr. Mens noen fordyper seg i papyrusenes gåter, dyrker andre grønnsaker i tråd med den epikureiske formaningen om at «man må stelle sin hage» – alt for å finne en åpning, en utgang fra den attende november, for å kunne vende tilbake til lineær tid.

Om utregning av romfang. VI

Jacqueline Harpmans dystopiske roman fra 1995 har blitt en moderne klassiker og et verdensomspennende fenomen som begeistrer en ny generasjon lesere. Nå utgis den for første gang på norsk. Dypt under jorden holdes trettini kvinner fanget i en bunker. Kvinnene husker ikke hvordan de havnet der eller hva som har skjedd med verden utenfor, og de har bare vage minner om livet de en gang levde. I et hjørne sitter den førtiende fangen, en ung jente, og betrakter de andre. Hun er den eneste av kvinnene som ikke kjenner en hverdag utenfor fangenskap, men da en tilfeldighet gir dem en mulighet til å flykte, er det nettopp hennes nysgjerrighet, vitebegjær og pågangsmot som blir nøkkelen til gruppens overlevelse. Jeg som aldri har kjent menn er en oppsiktsvekkende og fascinerende roman om menneskets evne til å stille spørsmål og søke svar - og en universell fortelling om å oppleve alt for første gang.

Jeg som aldri har kjent menn

I den mørke skogen. Ein mann køyrer av garde utan å vita kvar han skal. Han vekslar mellom å ta til høgre og til venstre og kjem til slutt inn på ein skogsveg med djupe hjulspor. Han stoppar ikkje før bilen står bom fast i ei tuve og kjem korkje fram eller tilbake. Det byrjar å snø, det blir mørkt og kaldt. I staden for å gå etter hjelp går mannen innover på ein sti i skogen. Han gjer det sjølv om det allereie har vorte så mørkt at han knapt ser noko mellom trea, og sjølv om han tenkjer det er toskeskap å gjera slikt. «Særleg verre enn dette hadde eg vel aldri oppført meg, fyrst køyre bilen min fast og så gå inn i skogen for å finne hjelp, korleis kunne eg vel koma på tanken at det var hjelp å finne i skogen, i svarte skogen inne, for ein tanke, nei det vart aldeles feil å kalle det for ein tanke, det var meir eit påhitt, noko slikt, eitkvart eg berre hadde kome på. Tullete, var det. Reine toskeskapen. Dumskap. Rein og skir dumskap.» «Kvitleik» er ei lysande forteljing om grensa mellom liv og død.

Forteljing

Kvitleik

Hovudpersonen K. blir tilsynelatande kasta inn i ei verd styrt av reglar og logikk. Franz Kafka skreiv manuset i hovudsak i 1914 og 1915, men det vart liggande uferdig. Før forfattaren døydde, bad han venen Max Brod om å øydeleggje dei uferdige manusa hans. Men Brod følgde ikkje ønsket, han pusla dei lause manussidene av Prosessen saman og publiserte verket. Det er Brods utgåve og rekkjefølgje som ligg til grunn for denne nyomsetjinga. Omtalen er utarbeidd av BS.

Prosessen

Tara Selter er fortsatt fanget i 18. november. Men det betyr ikke at årene ikke går. Over tolv år er gått og Tara er ikke lenger den hun var. Hun ser rynker når hun ser seg selv i speilet og hun velter vannglass fordi synet er blitt dårligere.

I huset i Bremen hvor stadig flere tidsfanger har dukket opp, begynner det å bli knapt med både plass og ressurser. De setter derfor kursen mot Val Benoît - et forlatt univeristetsområde i utkanten av Liège.

Om utregning av romfang er et helt særegent litterært prosjekt som på kort tid har oppnådd internasjonal suksess. De tre første bøkene av det som til slutt skal bli til sju bind fikk i 2022 Nordisk tåds litteraturpris. Verket er nå klar for utgivelse i over tjue land.

Neste
Bok

Om utregning av romfang. V

Lignende bøker: