Hvordan formes hjernen av livets viktigste øyeblikk? Har vi en fast kjerne, eller er vi i stadig utvikling? Og kan vi i så fall selv styre denne utviklingen? Hjernen er ikke hva den var. Etter en bølge av vitenskapelige gjennombrudd har vi begynt å forstå dette organets forunderlige potensiale. Nå vet vi at hjernen kan reparere seg selv. Og at vi selv kan bidra til å forme den. I denne boken tar hjerneforsker Marte Roa Syvertsen leseren med på en nevroplastisk dannelsesreise – fra unnfangelse til avskjed. Med utgangspunkt i 14 sentrale øyeblikk eller perioder i et normalt livsløp forklarer hun hvordan hjernen endres rent fysisk av hva vi opplever, men også av det vi tenker og øver på. I et klart og levende språk forklarer hun blant annet hvordan minner oppstår, hva som skjer på innsiden når vi blir forelsket, hvordan et traume setter spor og hvordan vi selv kan tråkke opp nye stier. «Hjernen. En biografi» er en opplysende livshistorie om hvordan vi fungerer, og hvilke muligheter vi har til å påvirke vår egen hjernehelse. Marte Roa Syvertsen er en anerkjent lege, hjerneforsker og formidler. Hun har tidligere skrevet bøkene Menneskehjernen. Farlig og fantastisk og Ungdomshjernen. Vill og visjonær.

En biografi : om hvordan livet setter seg i hodet – og alt du kan gjøre for å ta styringen

Hjernen

Sakte, og nesten umerkelig, har butikkene blitt fylt med billig importmat på bekostning av den norske. Prisene øker, variasjonen av norsk frukt og grønt synker og kjedene får stadig mer makt. I skyggen av dette legges det i snitt ned fire gårdsbruk om dagen og et økende antall bønder regner nå på om de i det hele tatt har råd til å fortsette å produsere mat til meg og deg. Allerede i dag har vi så lite jordbruk igjen at hvis krisen rammer, har vi ikke mat til seks av ti nordmenn. Vi har overlatt den største delen av matforsyningen vår til utlandet, og dette i en periode hvor både klima, truende handelskriger og økende konflikter preger markedene. Har vi egentlig råd til at inntektene til noen få skal sette norsk jordbruk, din helse og Norges matsikkerhet i fare?

Det du ikke får vite om norsk mat - og prisen vi må betale

Maten vår

Det var ingen som telte kalorier eller karbohydrater. Og selv i samfunn med god tilgang på mat, var det de færreste som ble overvektige. I dag blir vi fortalt hva vi skal spise. Likevel blir majoriteten av oss overvektige, og mange blir syke av kostholdet. Hva er galt med kostholdet vårt, og hvorfor er det så mange motstridende budskap om hva vi skal spise? Hvem har rett, om noen?

Denne boken gir deg et nytt blikk på hva vi egentlig skal spise, og hvorfor. Å spise sunt er egentlig veldig enkelt, om du bare vet hva du skal navigere etter. Her får du oppdatert og forskningsbasert informasjon om det viktige samspillet mellom kroppen og maten, slik at du kan ta bedre valg i matveien og få bedre helse som resultat.

Marit Kolby har bachelorgrad i matvitenskap og mastergrad i ernæringsbiologi, og jobber som høyskolelektor og forsker ved Oslo Nye Høyskole. Hun er en utrettelig formidler av ny ernæringskunnskap gjennom vitenskapelige tidsskrifter, aviser og nettsteder, podkaster og andre sosiale medier, og har etablert seg som en frittalende og nytenkende stemme i den offentlige ernæringsdebatten.

Hva og når skal vi spise?

«Om to dager, skal vi ta ut søpla, og søplas navn er Kamala Harris», sa visepresidentkandidat J. D. Vance dagen før presidentvalget i 2024. Slik språkbruk er ikke lenger unntaket, men heller regelen for amerikansk politisk samtale – særlig på høyresiden. Nicole Wallace, tidligere kommunikasjonssjef for George W. Bush, sa at dette under alle normale omstendigheter burde være slutten for Trump-kampanjen. Det var det ikke.Finnes det i det hele tatt normale omstendigheter lenger? Trump og MAGA-bevegelsen har endret partiet på grunnleggende måter. Har de også endret USA?Denne boken tar pulsen på USA under det andre Trump-regimet. I fire lettleste kapitler tar Hilde Eliassen Restad for seg 1) USAs demokratiske tilbakegang, 2) hva som har skjedd med det republikanske partiet, 3) hva det demokratiske partiet kan gjøre, og 4) hva alt dette betyr for USAs rolle som «lederen av den frie verden». Hvordan skal Norge forholde seg til at vår fremste alliert er styrt av et høyreradikalt regime?

En nekrolog?

«Etter denne boken blir maten aldri den samme. På en måte som er bra for deg.» -Marit Kolby Veldig mye av maten vi spiser består av ingredienser som er industrielt fremstilt. Både maten og markedsføringen gjør oss avhengige, og får oss til å spise for mye. Hva er egentlig denne maten? Vet du hva den gjør med helsen din? Overvekt eller diabetes 2 er ikke din skyld. Bestselgeren Ultraprosessert er en sjokkerende beretning om en kynisk industri som ødelegger liv og helse over hele kloden. Lege og forsker Chris van Tulleken forteller hva som skjer når han bare spiser ultraprosessert mat, såkalt UPF. Han skiver personlig og engasjerende om hva forskerne har funnet ut: UPF lurer hjernen og kroppen vår, slik at vi får lyst på mer. Men den tilfører ikke kroppen den næringen den egentlig trenger. Dermed blir UPF den fremste årsaken til en rekke livsstilssykdommer og tidlig død.

Hvorfor spiser vi greier som ikke er mat … og hvorfor klarer vi ikke å stoppe?

Ultraprosessert

Adania Shibli: En liten detalj Oversatt fra arabisk av Oda Myran Winsnes En litterær perle fra Palestina med stor politisk og moralsk sprengkraft. Denne beskjedne romanen på drøyt hundre sider åpner med en skildring fra sommeren 1949. Scenen er den ugjestmilde Negev-ørkenen i det sørlige Israel, ett år etter Nakba, den «palestinske katastrofen» da anslagsvis 700 000 palestinske arabere ble fordrevet av den unge israelske staten. Under ledelse av en halvgal offiser tar israelske sikkerhetsstyrker livet av en bosetning med beduiner. Blant ofrene er en tenåringsjente som blir voldtatt og drept og begravet i sanden. Shibli skildrer disse voldshandlingene med en språklig sparsommelighet og nøkternhet som gjør dem desto mer uhyggelige og fantasieggende. Mange år senere blir en ung kvinne i Ramallah besatt av denne «lille detaljen» i historien da hun oppdager en notis om den i avisen. Hun gripes ikke bare av selve den grufulle forbrytelsen, men også av det faktum at den fant sted på dagen 25 år etter at hun selv ble født. Kvinnen legger ut på en risikabel road trip sørover mot Negev, langt bortenfor områdene som ID-kortet gir henne adgang til, og innleder sin egen etterforskning for å oppklare hva som skjedde den gangen i ørkenen. Det skal få katastrofale følger. Med sin knappe og treffsikre prosa går Adania Shibli til kjernen av den palestinske opplevelsen av tap og berøvelse, av et liv under okkupasjon. På elegant og sømløst vis lar forfatteren de to delene av romanen overlappe hverandre og sammen kaste lys over en nåtid som aldri slutter å hjemsøkes av fortiden. Det er viktig å understreke at selv om den bygger på historiske hendelser og tar klart stilling i Palestina-konflikten, er ikke En liten detalj hverken sakprosa eller politisk agiterende. Den søker ikke å avdekke skjulte sannheter eller å sørge for at rettferdigheten skal skje fyllest. Den er snarere en vakker og nærmest resignert litterær meditasjon over historiens gjentakelser, fortidens tilbakevendende traumer. «Adania Shibli tar en sjanse når hun overlater vår tilgang til romanens sentrale hendelse – voldtekten og drapet på en ung beduinerkvinne – til to dypt selvopptatte fortellere – en israelsk psykopat og en palestinsk amatørdetektiv med klare autistiske trekk – men hennes indirekte metode rettferdiggjøres til fulle idet boken når sin nervepirrende slutt.» – J.M. Coetzee «Terroren Shibli maner frem, tiltar langsomt, ulmende, helt til den gløder på siden ... En tvers igjennom farlig og overveldende god bok.» – The Guardian

En liten detalj

Kan man se om en bok er skrevet av en kvinne eller mann? 18 000 norske romaner er gransket, og svaret finner du i dette fyrverkeriet av av en forskningsrapport, direkte inne fra samtidslitteraturen. Helene Uri har i samarbeid med Nasjonalbibliotekets Lars G. Johnsen brukt nye, digitale metoder på på tusenvis av norske romaner, og avslørt skjulte mønstre. Mønstre som sladrer om verdier og vaner - og som påvirker vår opplevelse av litteraturen og forståelse av verden. Hvilken norsk forfatter har for eksempel rikelig med kvinnelår i sine romaner, men forsvinnende få mannslår? Nøyaktig hvilke ord brukes i skjønnlitteraturen når seksuell handling skal beskrives? Hvilken forfatter banner mest? Hvem kan sies å være den norske Hemingway, med flest barske, korthugde setninger? Og hva betyr egentlig den mystiske tittelen? Forbered deg på humring, aha-opplevelser og et møte med egne fordommer!

Rapport om kvinner, menn og litteratur

Jeg naken drakk

Fillip Müller (1922-2013) ankom konsentrasjonsleiren Auschwitz på våren 1942 som en del av en gruppe på tusen jødiske menn fra Slovakia. Müller klarte seg igjennom flere seleksjoner, og ble i forbindelse med et straffetiltak overført til en jødisk spesialkommando, en såkalt «Sonderkommando», som arbeidet i leirens gasskamre og krematorier. Til tross for av svekket helse og den vedvarende faren for å bli likvidert, som øyenvitne til massemordet, klarte den beskjedne mannen, som en av ti i den opprinnelige gruppen på tusen menn, og overleve frem til frigjøringen i mai 1945. «Sonderbehandlung» er Fillips Müllers vitnesbyrd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mine år i krematoriene og gasskamrene i Auschwitz

Sonderbehandlung

Forfatteren Modiano fungerer som litterær figur og fortellerinstans i denne romanen. Modianos vandringer i Paris og hans jødiske bakgrunn speiles i skjebnen til Dora Bruder, en ung jente som forsvant under okkupasjonen i 1941. I en gammel, falmet avis finner Modiano etterlysningen, og siden klarer han ikke å slippe det mentale bildet av Dora. Basert på det lille han vet, forsøker han å rekonstruere hennes korte liv. Han oppdager at den 15 år gamle Dora var elev ved en katolsk kostskole da hun forsvant. Var det slik foreldrene forsøkte å beskytte henne – fra nazistene, eller fra hennes egen opprørstrang? Modiano konstruerer en reise tilbake til det okkuperte Paris og Bruder-familiens tragedie. Han tar også leseren tilbake til begynnelsen av sitt forfattervirke på 60-tallet og konflikten med faren som fulgte dette livsvalget. På vandringene i fortiden, reflekterer Modiano over endringene som skjer fra tiår til tiår, både i våre byer og i vår hukommelse. Omtalen er utarbeidet av BS.

Dora Bruder

Vitskapsfolk er sentrale i dagens våpenkappløp, samstundes som dei jobbar for å redde liv på andre felt. Med klok og engasjerande penn utforskar forfattar og kjemikar Unni Eikeseth dette paradokset. Ho møter forskarar som utviklar nye våpen, og redningsarbeidarar som må handtere konsekvensane av moderne våpenteknologi. Det manglar ikkje verdsproblem å løyse i dag. Vi har avgrensa menneskelege, økologiske og økonomiske ressursar, og ei satsing på våpen vil gå ut over andre viktige område. Er det slik at ei styrking av forsvaret er vegen til fred, eller burde vi heller utforske andre måtar å bruke vitskap og teknologi på for å oppnå trygge samfunn? I denne boka inviterer Eikeseth til ein etisk refleksjon rundt kva vi brukar dei felles ressursane og kunnskapen vår på. Gjennom historiene om ulike våpentypar og vitskapsfolka som skapte dei, ser Eikeseth med kritisk blikk på det vitskaplege grunnlaget for dagens militære opprusting og tryggleikspolitikk. Ho stiller dei krevjande spørsmåla: Skal norske universitet og forskingsinstitusjonar delta i utviklinga av moderne våpen? Og kven har ansvaret når kunnskap får livsfarlege konsekvensar?

Neste
Bok

Krigens laboratorium

Lignende bøker: