«Rastløs» er i stor grad en selvbiografisk punktroman, bygget opp av aforismer og små episoder fra hverdagen. Det handler om en ung mann som skriver brev til kvinnen som avviste han. Han er drevet av tvil og uforløst begjær, og forsøker å skrive seg fram til en ny forståelse av sin egen ensomhet. Han drømmer om en litteratur som kurerer behovet for litteratur, en litteratur hvor livet har prioritet. Han mistenker at det er litteraturen som har skyld i det hele. Boken er Kenneth Moes debutroman.

Rastløs

Skatteveilederen Hanne bor sammen med den løpeglade vekteren Terje, og sammen lever de et helt vanlig liv som unge voksne i en større norsk by. Hun har sine tvil både til Terje og om hun egentlig har lyst til å sette et barn til verden, så klimabevisst som hun er, men den biologiske klokka tar overhånd, og snart er hun gravid. Verden trenger tross alt et ressurssterkt menneske til, og det skal Emma bli. I havet rundt dem, i livmoren til Hanne, og i svømmehallen hun drar til, er alt i fri flyt. Hanne føler på en sterk lengsel etter å bli en organisk del av det store kretsløpet og skifte form som et amfibium eller et voksende foster. Omtalen er utarbeidet av BS.

Til slutt blir du selvlysende

Jens Ole Jansen er en tidligere konsertpianist som lever et tilbaketrukket liv som tapethandler ved den tyske nordsjøkysten. Hans datter Evelyn forsvant da hun skulle seile ut til den avsidesliggende øya Foula vest for Shetland. Været i området var bra, og hun var en erfaren seiler. Båten ble funnet, men hun var borte. Jansen fortviler over ikke å vite hva som skjedde. Han oppdager at datteren var opptatt av skjebnen til en nederlandsk performancekunstner – Bas Jan Ader – som forsvant da han skulle krysse Atlanteren aleine i en liten seilbåt som del av et prosjekt han kalte På søken etter det mirakuløse. Etter hvert innser Jansen at det kan være en forbindelse mellom datterens forsvinning og Bas Jan Aders. Han våkner gradvis til nye innsikter da han får tilbud om å spille en klaverkonsert etter mange års fravær fra konsertpodiet. Musikken trekker ham inn i både fortid, nåtid og framtid, og han blir langsomt i stand til å forsøke å si det som ikke kan sies. Anmelderne mener: «For i den kyndige, detaljerte omtalen av de ulike verkene som framføres fra konsertpodiet, aner man et kunstnerisk credo. Ved hjelp av et Steinway flygel, råd fra en dødsmaske av gips og mektig musikk skapt av geniet Bach eller andre klassiske komponister kommer hovedkarakteren nå i kontakt med de anelsene, emosjonene, hemmelighetene som han forgjeves har forsøkt å fange i språket.» Jan Zahl, Stavanger Aftenblad «Hånes er en sjeldent god forteller (…) Musikk er et stikkord i romanen, ikke bare som et tema i selve fortellingen, men også i den språklige fremstillingen. Her møter vi både forfatteren Hånes og musikeren.» Audun Mosevoll, Dagen

Det kan jeg ikke si

Det er en ny årstid nå jeg er alene du lever et liv Jeg prøver å bygge et hjem og det er løgn om jeg sier at det ikke er for deg for din skyld Jonathan August Lengalis tredje diktsamling, Om gay seterdrift, iscenesetter klassiske litterære motiver på nye, omveltende og overraskende måter: Motsetningen mellom by og land, mellom drøm og virkelighet, kjærlighet og ensomhet. Om gay seterdrift handler om å bygge seg et hjem på egen hånd, om å lengte til jordskokkene i Nissedal og til Ormøya og infrastrukturen i Oslo, om å skape og glemme, om frihet og savn. I et inderlig, rastløst, oppbrutt og ofte konfronterende språk utfolder Lengalis dikt skeive erfaringer på en måte som både sørger over, utfordrer og feirer dem.

Dikt

Om gay seterdrift

Glem alt om dikt er en roman som på sitt helt egne vis forener poesi og fortelling. I et strippet, tilsynelatende enkelt og nærmest uskyldig språk gir romanen glimt inn i en ung norsk kvinnes liv i Italia. Her lever hun sammen med en mann i en leilighet i bydelen Pigneto i Roma, de to tar jevnlige utflukter, sammen og hver for seg, til Venezia og til strendene i Puglia, hvor familien hans kommer fra. I det ytre er tilværelsen deres fylt av skjønnhet, ubekymrethet og livlighet, der de ferdes i brosteinsbelagte gater, mellom monumenter, kafeer og håndverksbutikker og går fra den ene store festen til den neste. Men er hun en del av lokalbefolkningen eller er hun for alltid en besøkende, en turist i dette livet? Og like under den vakre overflaten ligger en truende tomhet: Hun bærer på et desperat ønske om å få barn. Hun vil gjøre alt hun kan for å bli gravid. For hvis hun ikke får et barn, blir hun gal. Det er hun sikker på.

Glem alt om dikt

Et bitte lite hjerte handler om to spontanaborter og et bryllup. Om graviditet som ikke går som planlagt. Om sorg og flauhet, om kjærlighet og nye begynnelser. I likhet med forrige bok, "Jeg fant en måne i navlen", går Ninni Nyhus tett på kroppen - det fantastiske ved den, det sårbare ved den. Diktene til Nyhus er inviterende, smertefulle, komiske, varme, fortvilte. Det å elske følges av det å håpe, glede seg, blø, sørge, elske på nytt.

Et bitte lite hjerte

Fire historier som alle handler om kjærlighetens vesen er flettet inn i hverandre i denne romanen, som også tar opp eksistensielle og filosofiske spørsmål som hvem vi er som mennesker.

En kjærlighetsroman

Styrtet engel

Dikta i denne samlinga utforskar kor hardt barndommens grep kan vere på eit vakse menneske. Ein fars sinne, med djupe røter frå generasjonar tilbake, har på mange måtar forma diktar-eget. Ho er òg sint, og redd for å føre vidare den vonde arven til sine eigne barn. Det handlar om å prøve å gi omsorg til – og gi slepp på – det indre barnet ho framleis har i seg.

Vi ville tru

Theodor vaker fra kollokvie til fest, drikker IPA og bor i en mørk hybel i Oslo. Ingen vet at han er homofil. Da han treffer Ulrik, tør han ting han før har skjøvet vekk. Det blir starten på et dobbeltliv.Jeg tror du hadde likt Ulrik er en rik og underholdende generasjonsroman om fest, destruksjon, sex, ensomhet og følelsen av samhørighet som kan oppstå mellom mennesker som nettopp har fylt tjue.

Jeg tror du hadde likt Ulrik

Grønlandsisen smelter. Vi har sett bildene, lest artiklene og hørt forskerne legge ut om konsekvensene. Vi vet alle hvorfor det skjer, men i Ida Frischs bok Kjære Grønland er det ikke snakk om togradersmål og strenge pekefingre, i stedet forsøker hovedpersonen å forstå den hvite øya. Hvor er den på vei? Hva forvandler den seg til? Ligger det en lettelse i det å bli en annen? Kan forholdet mellom havet og isen sammenliknes med kjærlighet?

Kjære Grønland er et langdikt, en sørgesang, et brev, en ønsket samtale mellom et menneske og verdens største øy. Boken er også et åpent forsøk på å tenke vårt forhold til naturen på nytt, på et tidspunkt da det kanskje er aller mest nødvendig.

Neste
Bok

Kjære Grønland

Lignende bøker: