Hvis det skulle komme et menneske er en sterk roman om fattigdom i utkanten av det danske velferdssamfunnet, om å være barn i en familie som mangler overskudd både av penger og følelser. Og om å være overlatt til seg selv og måtte ta altfor mye ansvar altfor tidlig i livet. Men det er også fortellingen om en oppfinnsom og nysgjerrig gutt med stor skapertrang. En gutt som kommer til å vokse opp og finne sin egen vei, uansett hvilken motgang livet byr på. Og ikke minst å aldri, ALDRI glemme hvor man kommer fra. Korsgaard forteller med svart humor og så sterk empati med personene sine. Thomas Korsgaard er født i 1995, han har utgitt én novellesamling, som han mottok EUs litteraturpris for, og trilogien om Tue, som han blant annet har blitt æret med De Gyldne Laurbær for.

Hvis det skulle komme et menneske

Åtte forteljingar om barnefattigdom

Andrea ligg vaken om natta og er redd for at mamma skal døy. Elias ser pappa klikka på dopseljarane som heng utanfor blokka der dei bur. Georg opnar vindauget, det er midt på natta og han vil rømma heimanfrå.

Andrea, Elias og Georg har ein ting til felles: Dei er blant dei rundt 111 000 barna som veks
opp under fattigdomsgrensa i Noreg. To til tre barn i ein vanleg skuleklasse er fattige. Sidan
2001 er delen fattige barn meir enn tredobla. Korleis opplever ein fattigdom i verdas rikaste land?

Folka du møter i boka, er åleineforeldre og folk med innvandrarbakgrunn - familiar som statistisk sett er særleg utsette for fattigdom. Dei fortel om den evige kampen for å mildna konsekvensane av fattigdom i eit land prega av overflod. Dette handlar om barna som bur trongare og i dårlegare husvêre, og som er meir utsette både for fysiske og psykiske sjukdommar.

Foreldra må på si side leva med kjensla av at dei ikkje klarer å gje barna det dei treng. Erfaringane til desse familiane er ofte usynlege. Perspektivet deira manglar på foreldremøta som konkluderer med at 100 kroner er ein passande minstesum for presangar i barnebursdag. Forteljingane deira manglar når politikarane får gjennom kutt i trygda for å gjera det meir attraktivt å arbeida. Dei er fråverande når samfunnet blir bygd opp rundt kjernefamiliar med råd til å eiga eigen bustad. Dette er historiene deira.

Maria Lavik (f. 1984) kjem frå Eksingedalen, men er busett i Oslo. Lavik er journalist og har blant anna arbeidd i Klassekampen og NRK. No er ho tilsett i Vårt Land.

Åtte forteljingar om barnefattigdom

Vi, dei fattige

Handlingen i Shuggie Bain utspiller seg i Glasgows arbeiderklassestrøk på 80-tallet. I skyggen av en teknologisk revolusjon og økende arbeidsledighet ser mange drømmene sine forvitre. Midt i alt dette står Agnes Bain. Som forelder ønsker hun det aller beste for seg og barna sine, og visst har hun store forventninger til livet. Men så blir hun forlatt av barnas far, og mens Agnes døyver smerten med et stadig økende alkoholmisbruk, forlater barna henne, en etter en. Den som holder ut til sist, er lille Shuggie Bain – gutten som ikke finner seg til rette, og som elsker sin mor over alt. Douglas Stuarts store verk Shuggie Bain er av flere kritikere løftet fram som den store Glasgow-romanen, og for den er han nominert til både Bookerprisen og National Book Award. Med et språk fullt av driv og med en varme for karakterene speiler han en periode i britisk historie med enorm politisk og samfunnsmessig omveltning. Midt i dette står en familie på vei mot avgrunnen. Det som binder dem sammen, er en intens, gjensidig kjærlighet og en drøm om at noe bedre skal komme. «En knyttneve av en roman.» Sindre Hovdenakk, VG «For en historie!» Inger Bentzrud, Dagbladet «Dette er en helt nydelig roman.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen «... en av årets språklig sprekeste utgivelser på norsk. Boka vant da også Booker-prisen i fjor, og det er nok ikke rart. Nyt den.» Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad «Rått, hardt og hjerteskjærende fra voksen debutant.» Atle Nielsen, BOK365.no «Shuggie Bain er, kort oppsummert, en skikkelig god roman. En sterk fortelling, godt fortalt, med en overbevisende kjærlighet for karakterene forfatteren dikter fram. At det dessuten er en debutroman, er ekstremt imponerende.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «... en oppslukende oppvekstroman fra råbarka Glasgow.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Det fins ikke en karakter, så skakkjørt i livets vev som mange av dem er, som ikke står fram med en menneskelig verdighet og respekt. Dette er mesterlig gjort, det gjør sterkt inntrykk.» Jan-Erik Østlie, FriFagbevegelse.no «En debut som framstår som et mesterverk.» Washington Post «Vi ble slått i bakken av denne debuten, som skaper et vidunderlig intimt, barmhjertig og gripende portrett av avhengighet, mot og kjærlighet.» Bookerpris-juryen «Douglas Stuart er nydelig – skarp og kjærlig og nydelig. Han viser oss mengder av forferdelige handlinger, men ikke et eneste monster, bare ødelagte mennesker. Det skarpe øyet for det ødelagte overgås av en enda sterkere sans for den flakkende, uslokkelige kjærligheten som blir igjen.» New York Times Book Review «Boka gjør dypt inntrykk, særlig gjennom forfatterens talent for å male fram stedet og tiden og veven av følelser, og gjennom språket med glaswegian-innslag som drypper av fortvilelse og elendighet ... Dette er en hard, vond bok, som er strålende skrevet og verdt all smerten under lesningen.» Newsday «Alle byer trenger en bok som Shuggie Bain, en der kraften i beskrivelsene er så sterk at du nærmest kan lukte fettet fra frityrgrytene og pubrøyken som damper opp fra sidene, og høre den særegne, lokale slangen i ørene.» Jacobin «Klassikerpotensial. … Som D.H. Lawrence. Som James Joyce ... En litterær bragd.» Washington Independent Review of Books «Shuggie Bain formidler på glitrende vis blind hengivenhet og hvor langt vi mennesker er villig til å gå for å føle at vi har kontroll, for å føle oss bedre. Forhåpentlig er det bare den første av mange vakre, ulidelige romaner fra Stuart.» Columbia Journal «Du kommer aldri til å glemme Shuggie Bain. Denne boken er et mesterverk, scene for scene.» Kirkus Review «Douglas Stuarts vonde roman er både en tragedie og en fortelling om å overleve. Shuggie er like forsømt som Glasgow, men gjennom morens fall, finner han styrke.» Bookpage

Shuggie Bain

Ronja bor på Tøyen med faren og storesøsteren Melissa. Det nærmer seg jul, og faren deres har mistet enda en jobb. Da må Melissa ut og lempe juletrær på juletreutsalget, Ronja må selge julenek og kranser, og faren må dra på puben Stargate. For dem blir julen en tid med våte votter, provisjonslønn og øl, men også en tid med tre vise menn, en stjerne og en skog. Ingvild H. Rishøi debuterte i 2007 med novellesamlingen “La stå”. Hun har blitt tildelt Bokbloggerprisen, Kritikerprisen og Brageprisen for “Vinternoveller” (2014). O

En julefortelling

Stargate

Eikemo teiknar med «Alt inkludert» eit skarpt portrett av Noreg i dag, og viser fram korleis vi lever i fellesskap og i einsemd - med alle våre ting og den evige jakta etter meir. Det er historia om Agnes og dottera Maja på 6 år. Dei flyttar inn i eit hybelhus i eit heilt vanlig norsk nabolag, utan nettverk, venner, møbler eller pengar. Vi følgjer Agnes i hennar forsøk på å etablere seg. Agnes finn ut at det ofte ikkje er meir enn ein kvit løgn som skal til for å få ting til å gå litt lettare i møte med alle dei andre menneska. Agnes brukar tida si på finn.no, for å leite etter møblar og andre ting dei treng, mens Maja speler Nintendo. Etter kvart blir omgangen med dei andre meir utfordrande, pengane minkar, løgnene blir fleire når skulestart nærmar seg - og korleis har eigentleg Maja det? Omtalen er utarbeidd av BS.

Alt inkludert

Frida er moren til Gustav, en fantasifull og kreativ gutt som sliter med å få seg venner. Hun bærer med seg alle hans forventinger og nederlag, og bruker mye av sin tid på å legge til rette for hans sosiale liv. Da jevngamle Isak flytter inn i naboleiligheten, og ikke bare guttene, men også foreldrene finner tonen, gjør Frida det hun kan for at vennskapet skal bestå. Gustav er en roman som handler om hvor sammenvevd foreldre og barns følelsesliv kan bli, om en kvinne som lever mer i sitt barns kropp enn sin egen.

Gustav

I denne bok forteller forfatteren historien om sin mor. Hun var en ressursperson, men så ble hun alvorlig kreftsyk og ble avhengig av uføretrygd for å overleve. Hun er så syk og har så store smerter at sønnen ser seg nødt til å kjøpe hasj til henne i skolegården. Dette er fortellingen om drømmer som ikke ble noe av, om en familie som går i oppløsning og om det å foreta en klassereise bratt nedover. Dette er en innsideskildring fra de uføretrygdede, en samfunnsgruppe som sjelden kommer til orde, men som ofte omtales. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mamma er trygda

"Er det slemme-mamma som henter meg i barnehagen i dag?" undrer fire år gamle Julia. Hun vokser opp i et hjem fullt av stinkende søppel, med en totalt uberegnelig mor. Dette er en rystende historie om mishandling og svik, men også om å finne sin egen vei.Gjennom oppveksten ga Julia Klausen aldri opp håpet om at mamma en dag skulle bli snill. I dag er moren forvaringsdømt for dobbeltdrap. I voksen alder tar Julia et oppgjør med moren og begynner å grave i sin egen fortid. I journalene fra barnevernet, skolen og helsevesenet oppdager hun at mange har visst, uten å gripe inn.I Jeg er ikke min mors datter avdekkes et system ute av stand til å hjelpe. Den viser at vi må gjenkjenne voldens dynamikk for å oppdage at barn blir utsatt for vold. Og den sår et frø av håp om at det er mulig å komme seg videre og skape et godt liv likevel.

Min oppvekst med Norges farligste kvinne

Jeg er ikke min mors datter

Valeria ender opp på gata i Cochabamba etter at faren dør og moren lar en voldelig mann flytte inn. Livet nederst på rangstigen i det bolivianske samfunnet er hardt, men Valeria mister aldri håpet om noe bedre. Alt hun ønsker seg er en seng å sove i, nok mat og litt verdighet. Selv slike enkle mål viser seg krevende å oppnå. Elefanter dør alene gir et innblikk i boliviansk kultur og hva det vil si å være prisgitt andres velvilje i en urettferdig verden. Forfatter Hanne Hellvik har bodd i Bolivia i tre år, der hun arbeidet med gateungdom. Boka er inspirert av virkelige hendelser.

Elefanter dør alene

«Alle de russiske horene» er en sjeldent kraftfull fortelling om et Norge som er ukjent for de fleste. Det handler om en mor med tvangslidelser, en far som arbeider på sjøen og en gutt som tilbringer dagene i morens absurde og uforutsigbare regime. Stamsund, 1980-årene: Familien lever en omflakkende tilværelse. De er alltid på flyttefot, vekk fra namsmannen og fra farens større og større alkoholproblem. De kommer til Hammerfest. Der skal det bli ordning. Det er oppgangstider i byen, godt fiske, god stemning! Men så faller faren enda lenger utpå. Og så faller Sovjetunionen. Russisk dop og prostituerte flommer over grensene og setter sitt preg på stedet. Gutten glaner på de oversminkede og pelskledde kvinnene, før han en dag tar mot til seg og oppsøker en av dem.«Alle de russiske horene» er en roman om en oppvekst helt utenom det vanlige, skrevet i et språk helt utenom det vanlige.

Neste
Bok

Alle de russiske horene

Lignende bøker: